— Dette er motsatt av hva man ser i resten av Vest-Europa, sier Helge Sandøy, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Her leder professoren et prosjekt om dialektendringsprosesser hvor Maria-Rosa Doublet har skrevet masteroppgave om talemålet i Fana.

— På 30 år har andelen som snakker finbergensk i Fana gått opp, mens den i sentrum har gått ned. Bydelsidentitet er viktig for denne utviklingen. Å snakke finbergensk er noe som hører til Fana-identiteten, sier hun.

Masterstudenten har intervjuet 16-åringer fra Slåtthaug ungdomskole og sammenlignet med lignende undersøkelser fra samme skole utført i 1978.

— Jeg har funnet klarer endringer. For eksempel bruker unge i dag mer «jeg» i stedet for «eg», sier hun.

Sikker død for «nokken»

Forskerneved UiB fant i 1978 en tredje språklig variant av jeg-formen, ”e”. Mange avungdommene Doubletintervjuet 30 år senere brukte denne varianten.

— Detkan komme av forenkling av språket, men også fordide ikke vil bli assosiert som den typiske ”eg”-brukeren og hva dette innebærer.Ungdommenevelger på et underbevisst nivå, sier hun.

Før hun satte i gang trodde studenten at hun at ville finne Fana-ungdommer som sa «nokken» og «nokke». Det stemte ikke.

— Til og med de som identifiserte seg selv som gatebergenskbrukere trodde det var nynorsk. Hvis ungdommen assosierer det med noe negativt, er det variantens sikre død, sier hun.

Fana-gutt Erling Vikane Knutsen (16) forteller at bestemoren sier «nokken», men at blant ungdommen er slike uttrykk på vei ut.

Han og Elias Tønnesen (15) går begge på skole i Fana, men har ikke lagt merke til at det er populært å bruke et finere språk der enn andre steder.

— Jeg trodde det var flere som snakket finbergensk nærmere sentrum. Jeg snakker ikke sånn, og jeg føler jeg snakker som alle andre her, sier Knutsen.

Økonomisk elite bruker prestisjespråk

Forskerne ved UiB har kommet frem til det motsatte, men mener det er spesielt at Fana og sentrum språklig går hver sin vei.

— Mens vi ser en homogeniseringsprosess ellers i Hordaland ser vi at Fana har en veldig spesiell utvikling. Her går en i retning av prestisjespråket, mens Bergen sentrum går i retning av gatespråket, sier Sandøy.

Øystein Vangsnes forsker på dialekter ved Universitetet i Tromsø. Han sier at hva som er prestisjespråk er relativt, men at det i Bergen har visse markører som «ikkje» og «ikke».

— Visse varianter heller mot nynorsk, visse mot bokmål. De som er nærmest bokmål oppfattes som prestisjespråk, sier han.

Han mener årsaken til at Fana skiller seg ut på det språklige plan er at den økonomiske eliten i Bergen i stor grad bor der.

— I løpet av denne 30-årsperioden er det nok også mer tilflytting utenfra til sentrum i form av ikke-bergensere og innvandrere. Disse bidrar ikke til prestisjespråket, sier han.

Fana er ikke som Fyllingsdalen

Doublet peker på at det vanligvis er sentrum i en by som skaper moten.

— Hvis du tenker hierarki har du Bergenhus øverst, men disse resultatene viser at Nesttun-området går sin egen vei, sier hun.

De to er enige om at utviklingen har sosial forklaring.

— Bydelsidentiteten er ekstra sterk i Fana. Bydelen ble ikke bygget over natten, slik som Fyllingsdalen nesten ble. Fana var en egen kommune frem til 70-tallet, sier studenten.

Si din mening i kommentarfeltet under!