— Jeg ser det kommer, så jeg bråbremser. Og så «pang», stopper bilen, og jeg tenker bare: Vi må ut.

Ragnhild Steinsvik (35) sitter trygt hjemme i stuen, knapt et døgn etter raset på E39.

Det kunne gått så mye, mye verre.

Søndag ettermiddag kommer hun kjørende sørover fra Matre. Med seg i bilen har hun ektemannen Anders G. Eriksen, moren Bjørg Paulsen (61) og barna Lars og Sverre på henholdsvis 2 og 5 år.

Skodaen er stappfull, været dårlig, og sikten likeså.

Klokken er ganske nøyaktig 17 idet søndagsturen tar en dramatisk vending. Bilen er på vei inn i en slak sving da skredet dundrer inn i bilen fra høyre.

35-åringen rekker så vidt å hugge til på bremsen.

- Som å være i en vaskehall

Alt skjer i løpet av et øyeblikk. Skodaen får frontruten klemt inn, og panseret begraves i snømassene. Samtidig blir bilen skjøvet sideveis, over i motsatt kjørefelt. Der blir den til slutt stående bom fast.

— Frontruten er knust, men jeg vet med en gang at alle er i orden. Jeg ser Anders, og jeg hører Lars. De satt på høyresiden begge to, sier Steinsvik.

Familien er nå trygt hjemme på Nesttun. F.v: Sverre E. Steinsvik (5), Anders G. Eriksen (36), Bjørg Paulsen (61), Lars E. Steinsvik (2) og Ragnhild Steinsvik (35).
Rune Sævig

Den hvite BMW-en som for kort tid siden kjørte foran henne er sporløst forsvunnet. Bilen foran tilhørte et samboerpar.— Idet jeg skjønte at bilen foran oss var under snøen, fikk jeg en uggen følelse, sier hun.

Ektemannen rekker ikke å registrere skredet før det smeller.

— Jeg merket egentlig ikke noe før det stoppet, og jeg kjente at vi liksom fløt sideveis. Det var nesten som å være i en vaskehall, du ser «skummet» som velter over ruten. Men vi så at det var tung, våt snø og grus, og skjønte med en gang hva det var for noe, sier Anders G. Eriksen. Han jobber selv i BT, og har vært med på å dekke en rekke ras tidligere.

— Vi hadde ikke trodd at dette skulle kunne skje på den delen av E39. Ragnhild har vokst opp i en av de mest rasfarlige bygdene på Sunnmøre. Vi har vært oppmerksom på rasfare, men har aldri tenkte at det kunne skje der oppe.

Døren på passasjersiden foran viser seg umulig å få opp på grunn av tettpakket snø. I stedet forsøker konen å sparke opp døren på førersiden. Vanligvis har paret med seg et nøkkelknippe med nødhammer, nettopp for å kunne slå seg ut i et nødstilfelle. Men nå er den ikke å se.

Til slutt kommer en person fra bilen bak ilende til og hjelper dem ut.

- Musestille

I baksetet, mellom de to ungene, sitter mormor Bjørg Paulsen (61). Hun forsøker febrilsk å få løs minstemann, som sitter til høyre. Glassruten er pulverisert, og snøen har veltet inn.

— Han satt helt stille, med store øyne, og snø og stein rundt hodet i barnesetet. Jeg prøvde å løsne beltet, men jeg var for svak i fingrene, så jeg fikk helt panikk. Men så kom Anders og fikk revet ham ut.

Vel ute viser det seg ganske raskt at familien er så godt som uskadet. Toåringen har riktignok fått noen skrammer på kinnet og håndbaken, men en lege som kommer til stedet like etterpå, konstaterer at alt står bra til. Hjelpsomme mennesker som ankommer ulykkesstedet lar familien få tilbake varmen i personbil. Etter hvert loses de over i en buss og fraktes hjem.

Minstemann Lars (2) får en legesjekk mens mor Ragnhild Steinsvik følger med.
Anders G. Eriksen

Først etter midnatt er de hjemme igjen på Nesttun, i god behold.Eriksen forteller at de har snakket med ungene om hendelsen.

— Vi fikk haik med en buss ned til Bergen, og da fikk vi snakket litt med dem om det. Sverre hadde sett på iPad i bilen og spist marsipankake til frokost, så han spydde over hele bilen litt tidligere på dagen. Men da vi hadde fått masse snø over bilen og vinduene ble ødelagt, hva var det du sa da, Sverre?

— Vi slipper å vaske bilen! roper femåringen.

- Hvordan høres ut å være midt i et snøskred?

— Det er stille. Musestille, sier Steinsvik.

Selv om familien altså kom uskadet fra hendelsen, kan man ikke si det samme om bilen de kom kjørende i. Den kommer neppe på veien igjen.

— Jeg så den bare så vidt da den ble kjørt bort. Det var ikke noe kjekt. Det er da du skjønner hvor alvorlig det egentlig har vært.

- Kjenner det i hele kroppen

- Hvordan har dere voksne reagert?

— Vi er lettet. Skjelvne, men lettet, sier Eriksen.

Konen nikker.

— Jeg kjenner i hele kroppen at jeg har bråbremset. Jeg har oppfattet raset, og kroppen min har satt seg i beredskap, på en måte, sier Steinsvik.

- Sov dere godt i natt?

— Ja, vi sov i samme seng hele familien. Bortsett fra «svigermor», da!

OPPLEVDE MARERITTET: Familien opplevde å sitte fast i snøskredet på E39 i Romarheimsdalen søndag. Fra venstre: Sverre E. Steinsvik (5), Anders G. Eriksen (36), Bjørg Paulsen (61), Lars E. Steinsvik (2) og Ragnhild Steinsvik (35).
Rune Sævig
Her gikk raset søndag ettermiddag.
Bjørg Paulsen
Bakruten på passasjersiden ble knust av trykket fra snøskredet.
Anders G. Eriksen