Onsdag klokken halv fire kom telefonen Jørgen Johannessen (25) ikke hadde ventet på.

Ikke siden han som femåring kom fra Seoul til Norge og møtte sine nye foreldre, Turid og Knut. Etter ett år på barnehjem i Sør-Korea kom Lee Young Bum, som var navnet hans den gang, til Knarvik i Lindås med foreldre og to eldre søsken, også de adopterte fra Sør-Korea.

Spillverdensmester

— Jeg så at nummeret var fra Korea. Det er jeg vant til, siden jeg skal være med i en dataturnering der, sier Johannessen.

Men damen i telefonen snakket om noe helt annet enn dataspill.

Jørgen ble nemlig verdensmester i dataspill i 2005, og skal være lagleder for et felleseuropeisk lag i en turnering i Seoul neste uke. I den forbindelse ble han intervjuet av den koreanske storavisen JoongAng Ilbo om både dataspill og sin koreanske opprinnelse. Ikke lenge etter avisintervjuet tok Ahn Kyung Hee kontakt med avisen. Hun er hans biologiske tante.

— Alt jeg har lest i avisen stemmer. Han ser helt lik ut. Hans mor tok ham til meg og jeg oppdro ham. Men det var vanskelige tider, og familien måtte sende ham til barnehjem. Siden har jeg bedt for ham hver dag, har tanten sagt til den koreanske avisen.

Personlig tur

For Jørgen ble det en skjellsettende opplevelse. Først var han skeptisk til at det kunne være riktig. Siden sendte familien bilder av ham som liten. Likheten er slående. Navnet stemmer. Fødselsdagen er den samme. Og ikke minst, morens navn stemmer overens med adopsjonspapirene.

— Det er først nå det har gått opp for meg at dette virkelig er min biologiske familie, sier 25-åringen.

Turid, moren hans, sier at hun knapt fikk sove natten etterpå. Det er så gripende. Selv tar Jørgen det foreløpig med ro.

— Jeg tror reaksjonene kommer når jeg reiser dit og får møte dem, sier han. Tirsdag flyr han til Seoul på turnering. Det har vært planlagt i månedsvis. Nå får reisen en litt annen betydning.

— Det blir en veldig personlig tur.

I barndomshjemmet i Knarvik henger bilder fra den gang han var liten. Fotoalbumet viser en fem år gammel gutt på barnehjemmet med et litt skremt uttrykk i ansiktet.

Som et under

Tanten hans måtte gå med ham til barnehjemmet i Inchon utenfor Seoul. Senere ombestemte familien seg, og ville hente ham tilbake. Da var koreanske Young Bum allerede blitt til norske Jørgen.

— Jeg husker ingenting fra Korea, bare at jeg var veldig lei meg på barnehjemmet, sier Jørgen.

Han har vært i Korea flere ganger tidligere, også da på turneringer.

— Da jeg kom til Norge forsvant det koreanske språket helt. Når jeg er i Korea, blir jeg selvsagt tatt for å være koreaner. Men jeg har aldri følt meg som en, sier han.

På den forestående turen skal han møte den 83-årige bestemoren Jung-sook, tanter og onkler - og forhåpentligvis den biologiske moren Hong Sung-il. Hun bor i Japan med sin 18 år gamle datter, og det er usikkert om hun klarer å komme seg til Korea mens Jørgen er der i neste uke.

— Jeg håper hun får komme. At de fant meg, er som en nål i en høystakk.

Faren Knut er lykkelig på sønnens vegne.

— Det skulle vært en opplevelse å få være med som flue på veggen når de får møte hverandre igjen.

— Det er som et under, sier moren Turid.

Vegar Valde
Privat
Privat
Privat