Da Sesilie Ådland giftet seg med Leon Espelid måtte hun vurdere et dilemma som de fleste vordende bruder i dag må ta stilling til:

Skulle hun bli Sesilie Espelid? Eller Sesilie Ådland Espelid? Eller skulle hun forbli Sesilie Ådland?

Hun valgte det siste.

— Jeg har en sønn fra før, og ville gjerne at han skulle være en del av familien gjennom navnet. Det var det som veide tyngst.

Sesilie og Leon har to barn sammen, Eirin (2) og Ingeborg (4) Ådland Espelid. Storebror heter Viktor Ådland Smørdal (13).

— Dermed er en liten bit av meg med i alle navnene, sier Sesilie.

Ikke rotete

Familer der barn og foreldre har mange navn blir mer og mer vanlig i den norske telefonkatalogen. Det synes navneforsker ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne, er flott.

— Når mor, far og ungene alle har ulike etternavn, mener mange at vi har fått en rotete navneskikk, sier Utne.

— Jeg mener tvert om at dette er veldig ryddig, fordi det sier noe om hvem som er i slekt med hvem.

Ny og gammel navneskikk er tema i den nye boken «Hva er et navn?», som Utne gir ut i dag.

I 2011 velger kvinner fremdeles tradisjonelt når de gifter seg. Åtte av ti kvinner velger å ta etternavnet til ektemannen. Dersom et par gifter seg kirkelig, ikke borgerlig, er det enda mer sannsynlig at hun skifter navn. Tradisjonsbundne ekteskap

  • De mer tradisjonsbundne gifter seg. Da er det naturlig å tenke seg at de også har et mer tradisjonelt forhold til navneskikk, seier Utne.

Over halvparten av kvinnene som gifter seg tar sitt tidligere etternavn som mellomnavn. Men dette blir ikke regnet som del av etternavnet og har langt svakere formell status.

— Mellom annet forsvinner mellomnavnet i mange alfabetiske registre. Mitt inntrykk er at mange ikke er klar over dette, seier Utne.Revolusjon

Revolusjon Likevel mener forskeren at mors etternavn står langt sterkere enn tidligere. Argumentasjonen hans er todelt. For det første har samboerskap i stor grad tatt over for ekteskap. Halvparten av alle nyetablerte par er samboere, og de tar bare unntaksvis felles etternavn.

  • I praksis vil dette si at hele 60 prosent av dagens kvinner beholder etternavnet sitt, når de gifter seg. Det har dermed skjedd en revolusjon for kvinners etternavn de siste tre tiårene, sier Utne.

For det andre kan foreldre i dag gi ungene sine bindestreksnavn, som i tilfellet Anna Berg-Jensen. Lovendringen kom i 2003 og ble innført av likestillingshensyn. I praksis viser det seg at mors etternavn som regel kommer før bindestreken.

  • Mors navn kom tydeligere frem og blir mye viktigere enn det var før, seier Utne.
  • Men bindestreksnavn er tradisjonelt blitt oppfattet som litt snobbete?
  • Ja, det var det inntil 2003, men den nye loven har folkeliggjort bindestreksnavnet.