Karin Fossum er en av dem som har klart å utnytte og utvikle sin egen krimserie. Fra Konrad Sejer entret åstedet i «Evas øye» i 1995 har han gått fra å være en sympatisk, men tradisjonell førstebetjent til å bli en slags eldre farsfigur med innslag av management-by-walking-around. En stille grubler hjemme i egen stue, en tillitvekkende samtalepartner ute blant folk.

I Fossums nye bok, «Varsleren», rammes et heller anonymt tettsted av en ung manns bisarre og morbide trang til å gjøre helvete hett for tilfeldig utvalgte ofre. Som å dynke en sovende baby i barnevogn med blod, ringe inn falske dødsannonser, melde fra til pårørende om en påstått trafikkulykke osv.

Det er den 17-årige Johnny Beskow som er besatt av tanken på å være ufordragelig, uten tanke på konsekvensene for de mange han ødelegger livene til. En venneløs outsider, som bor med en vodkapimpende mor han hater. Det eneste som betyr noe for ham, er den invalide morfaren Henry. Overfor ham blir Johnny en omsorgsarbeider av klasse.

Samtidig som Fossum lar oss besøke en rekke mennesker som brutalt blir fratatt tryggheten sin, følger vi Johnnys stadig farligere «lek», i en ond spiral han verken kan eller vil komme ut av. Så skjer det noe som er så fælt at det er ekkelt å lese (men som minner stygt om en virkelig hendelse for noen år siden). Sejer får fatt i Johnny, men ikke uventet dreier denne historien så i en helt annen retning.

På sin sedvanlige avdempede måte lar Fossum sin helt Sejer (men også leseren) dvele ved psykososiale problemstillinger — det være seg ensomhet, omsorgssvikt, angst, harme, raseri. Ofte kan et uventet mentalt dytt bringe oss i ubalanse - hvordan finner vi trygg grunn under beina igjen? Ikke alle klarer dét. «Det er jevngodt med ran», sier Sejer om Johnnys handlinger. Men likevel får han en slags sympati for rakkeren. Selv når det blåser som verst.

Og det beste med Fossum er hennes insistering på at denne typen historier ikke nødvendigvis trenger å finne sin løsning i kriminallitterær forstand. De kan f.eks. gå i oppløsning. På en overraskende og innlysende måte.

LARS HELGE NILSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.