15 saker i året går til forliksrådet fra Vestnorsk Transportarbeiderforbund.

– Drosjesjåførene er ikke i stand til å være arbeidsgivere, sier Jan Sivertsen, leder for Vestnorsk Transportarbeiderforbund.

Selv om forbundet bare har mellom 70 og 80 medlemmer blant alle Bergens drosjesjåfører, har Transportarbeiderforbundet nok av saker å jobbe med for sine organiserte taxisjåfører.

Nå arbeider forbundet med en sak der en sjåfør har 47.000 kroner utestående. Sjåføren har ikke fått sykepenger, har fått mindre feriepenger enn han har krav på og mangler uniformsgodtgjørelse.

Vil bedre arbeidsvilkårene

– Vi bruker å si at for hvert nytt medlem, så får vi en ny sak, sier Jan Sivertsen på en rundtur i Bergen med drosjesjåfør Jamil Jafaar. Jafaar har vært drosjesjåfør for Norgestaxi i fem måneder. Han har lange arbeidsdager, men trives i jobben. Fagforeningsmann Sivertsen ønsker å endre strukturen i drosjenæringen.

Forbundet hans mener politikerne må endre drosjenæringen. I stedet for mange små enkeltmannsforetak ønsker Sivertsen & Co at drosjeløyvene samles i store ansvarlige selskap som kan sikre rettighetene til drosjesjåførene.

Onsdag skrev BT at politiet i Oslo ønsker samme endring i drosjenæringen for å få bukt med skattesnusk. Fagforbundet slutter seg dermed til politiets krav, men ut fra ønsket om bedring av arbeidsvilkårene for sjåførene.

Sivertsens mener det fort blir krøll når drosjeeierne ansetter sjåfører.

– Det er mange regler å holde styr på. Når en sjåfør blir sykmeldt, viser det seg ofte at sjåføren ikke er registrert i arbeidstakerregisteret.

På akkord med sikkerheten

Er ikke sjåførene med i registeret, har de heller ikke krav på yrkesskadeerstatning.

Ifølge flere kilder er det normalt for drosjesjåfører med tolv timers vakter og 60 timers arbeidsuker. I fjor stoppet Statens vegvesen en sjåfør som hadde vært på jobb i 36 timer. Men tilsyn med drosjesjåførers arbeidsøkter forekommer sjelden. Det er bare biler med over tolv seter som blir omfattet av kjøre— og hviletidsbestemmelsene.

– Transportøkonomisk institutt har regnet ut at en drosjesjåfør må jobbe 60 timers uke for å tjene det samme som en bussjåfør. Akkordjobbing går ut over sikkerheten, sier Jan Sivertsen.

Etter tariffbestemmelsene tjener en drosjesjåfør 43 prosent av inntektene på en tur.

Vil være eiere

Styreleder Arve Halvorsen i Bergen Taxi er sterkt uenig i at drosjeeierne ikke takler arbeidsgiverrollen.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det som blir beskrevet. Mange kan bli bedre som arbeidsgivere, men man kan ikke dømme en hel gruppe. Vi har ikke større problemer her enn i andre små bedrifter.

Flere drosjeeiere sier til BT at de gjerne ville vært ansatt i et selskap der vilkårene var vanlige arbeidsdager og lønn som en bussjåfør. Arve Halvorsen tror likevel ikke på endring.

– Bergen Taxi eies av drosjeeierne som er organiserte i enkeltmannsforetak. Vi driver formidlingssentralen sammen, og har eget regnskapskontor. Jeg tviler på at våre drosjeeiere ville velge å gå inn for å endre sin butikk og bli ansatte.

Av de tre selskapene som kjører i Bergen, har lilleputten Taxi1 den strukturen Transportarbeiderforbundet etterlyser. Alle selskapets 75 sjåfører er ansatte. De 67 drosjeløyvene hører til selskapet.

– Man er sårbar som enkeltstående drosjesjåfør. Får man svekket inntekt i en periode, så er man lite motstandsdyktig, sier direktør Robert Asmul.

Men heller ikke hans sjåfører har fast lønn. Også de jobber på provisjon.

LANGE DROSJEDAGER: – Sjåførene jobber på akkord. Dårlig lønnsomhet og lange vakter er ikke bra for sikkerheten, sier Jan Sivertsen, leder for Vestnorsk transportarbeiderforbund. Drosjesjåfør Jamil Jafaar trives i jobben til tross for lange dager.

Silje katrine robinson