BERIT KVALHEIM

IDA SÆTERSDAL

OLAV GARVIK

RAGNHILD HOV

FRANK ROSSAVIK

KARI PEDERSEN

– Dommen er tragisk. Det overrasker meg at en dom kan inneholde så mange faktiske feil. Dommen begår urett mot meg, og hvis den blir stående er den et rent justismord. Jeg har aldri foretatt meg noe som er straffbart, var Ragnar Fagerengs umiddelbare kommentar.

Knappe minuttet etter at dommen var falt, var det så godt som klart at det blir en ny runde rådmannssak, i Gulating lagmannsrett.

Skyldig i forsikringssvindel og flere tilfeller av falske politianmeldelser. Fem måneders ubetinget fengsel for Ragnar Fagereng. Fire måneders ubetinget og fem måneders betinget for Anne Grethe Fagereng.

Det er straffen Bergen byrett har utmålt for rådmannen og hans hustru.

Intet formildende

Retten finner ingen formildende omstendigheter for Fagerengs vedkommende. I straffeskjerpende retning er det tverti mot lagt vekt på at det er han som har vært den aktive overfor politiet, og at han er en ressursperson. Aktor hadde lagt ned påstand om seks måneder. Dommen for fru Fagereng var i samsvar med påstanden fra aktor. Når noe av straffen er gjort betinget, er det på vilkår av at hun avholder seg fra rusmidler og gjennomgår behandling for sitt misbruk.

Dommen er ikke enstemmig. En av meddommerne stemte for å frikjenne Ragnar Fagereng på en lang rekke av de viktigste tiltalepunktene.

Nerver i helspenn

Nervene var til å ta og føle på i IOGT-huset i går formiddag. Allerede ved 11.30-tiden, en halv time før annonsert domsavsigelse, begynte tilhørere og presse å strømme til.

Klokken 11.50 listet kommunetoppene ordfører Ingmar Ljones, varaordfører Ole-Jørgen Johannessen og kommunalråd Inger-Margrethe Presterud seg inn til reserverte plasser helt bakerst i salen. Da var salen så fullsatt at tilhørere ble avvist i døren.

Vantro og sjokk

Presis kl. 1200 gikk Ragnar Fagereng spissrotgang mellom tv-kameraer og blinkende blitslys. Like sammenbitt og blek som da rettssaken startet 30. september i fjor.

Vantroen og sjokket stod tydelig å lese i ansiktet på bergensrådmannen da byrettsdommer Ronny Bølgen leste opp den korte domsslutningen, før retten tok pause i noen minutter før opplesningen av den 53 sider lange dommen startet.

Tre timer

Nesten tre timer tok det Bølgen å lese opp dommen, som ikke levner noen tvil om at rettens flertall på de fleste punkter har festet liten tiltro til Ragnar Fagerengs forklaringer. Om ett av hovedpunktene i tiltalen, innbruddet i ekteparets hjem i Kleiva 4. november 1995, sier retten at "ut fra de funn og undersøkelser som er gjort, motstridende forklaringer og andre omstendigheter, finner retten det usannsynlig at det har funnet sted noe innbrudd".

Avviser komplott-teorien

Retten viser til at det ikke er bryte-spor på døren, og at store deler av gjenstandene som var meldt stjålet, senere ble funnet under ransaking av boligen. At tilfeldige tyver skal ha brukt tid på grundig nedpakking av sølvtøy, for deretter å gjemme tyvegodset på loft, i soverom og bak skuffer og skap, finner også retten helt usannsynlig. Retten avviser også komplott-teorien, som går ut på at noen skal ha arrangert innbruddet for å ramme rådmannen.

Rettens flertall legger til grunn at de tiltalte har gitt hverandre alibi og at de begge har visst at forholdet ikke var reelt.

Mindretallet, representert ved den kvinnelige meddommeren, mener at Ragnar Fagereng burde frikjennes på dette punktet. Hun tror at innbruddet ble fingert av Anne Grethe Fagereng i samarbeid med en medhjelper, og at ektemannen var uvitende om dette.

Tror ikke på Fagereng

Det har også vært sterk dissens om et annet viktig tiltalepunkt, det påståtte mordbrannforsøket mot familien 2. desember 1995. Rettens flertall tror ikke på Ragnar Fagereng når han forteller om hendelsen. Flertallet finner det bevist at begge de tiltalte var fullt på det rene med at det ikke var en brann påsatt av andre. De har også i dette tilfellet gitt hverandre alibi og i full forståelse med hverandre anmeldt et straffbart forhold som ikke har funnet sted.

"Politiet har misforstått"

Mindretallet derimot, finner at begge må frikjennes på dette punktet. Hun mener at politiet må ha mistolket Fagereng når de hevder at det er sprik i forklaringene hans. Dersom brannen virkelig var iscenesatt, ville dessuten ekteparet ha lagt stor vekt på å tenke gjennom detaljer og samkjøre sine forklaringer, etter hennes oppfatning.

Når det gjelder overfallet på fru Fagereng, deler retten seg på samme måten. Flertallet mener helt klart at overfallet er konstruert, mens mindretallet tror på Fagerengs forklaring om at han har trodd at det virkelig fant sted et overfall.

Politiet "frikjent"

Politi og påtalemyndighet måtte under rettsforhandlingene tåle svært sterk kritikk, både for sine motiver og sin handlemåte under etterforskningen. De tiltaltes forsvarere har fremsatt anklager om at politiet har fusket med bevisene, og har satt spørsmålstegn ved hederligheten til en av hovedetterforskerne i saken. Retten er enig i at den etterforskning som ble foretatt i starten av saken, var mangelfull. Det ble ikke foretatt avhør ved noen av anmeldelsene, og det ble heller ikke gjort kriminaltekniske undersøkelser i forbindelse med brannen og innbruddet. Men dette var i en fase av saken da man stod helt uten holdepunkter og mistenkte, og det ikke var grunn til å tvile på at det dreide seg om ordinære, straffbare forhold. Rettens flertall har samlet sett ikke funnet grunn til å reise kritikk mot politiets opptreden eller arbeidsmetoder. Mindretallet derimot, finner på sin side at den mangelfulle etterforskningen kan ha skapt uklarheter som må få betydning for bevisbedømmelsen. Hun bemerker også at noen av dem som arbeidet med saken i politiet, etter hvert ble for lite objektive.