På ekkoloddet ser fisketuren lovende ut. Under båten svinser fisk frem og tilbake. Birger lover sin nye afrikanske venn både lyr og torsk. Ja, kanskje en makrell med.

— Kanskje, svarer John smilende, på solid norsk. Før han ble flyktning i Norge var han psykolog i Kongo. På Askøy har han gått på norskkurs i seks måneder, men det er en stund siden han fisket sist. Han har vært både i fengsel og flere år i flyktningleir siden forrige napp.

Men nå sitter han i Birger Johnsens Quicksilver 510 og får en guidet fisketur halve Askøy rundt.

— Her hadde tyskerne ubåter under krigen, peker Birger da vi glir ut fra båthavnen på Florvåg.

Ekkoloddet viser 30 meter. Fiskesakene kommer frem. Pilken sjøsettes.

Første tur sammen

En afrikansk flyktning - og en norsk ildsjel. John og Johnsen. De to mannfolkene er ute på sin første tur sammen. Men det blir ikke den siste. Langt ifra. For Birger Johnsen er blitt Johns flyktningguide. Hans lokale Røde Kors-fadder.

John kom til Norge og Askøy for 11 måneder siden, sammen med kone og en liten datter. Siste stopp for dem før Norge var tre år i en flyktningleir i Malawi.

— Å være flyktningguide betyr at jeg skal være en lokal støttespiller og kjentmann for John, forteller Birger. Han skal gjøre det lettere for den afrikanske familien å bli integrert, blant annet ved å bidra til at John tilegner seg uformell kunnskap om norske forhold.

Birger har fortid som daglig leder for arbeidsmarkedsbedriften Asvo Bergen, og er utdannet både døvetolk og barnevernspedagog. Han har jobbet ved flere spesialskoler. Bakgrunn som verktøymaker og froskemann har han også. I dag er han seniorrådgiver i Stiftelsen Signo.

Ikke en fisk har vurdert å bite på ennå. Selv ekkoloddet er blankt.

Fisk, fjell, fotball

I Askøyværingen leste Birger at Askøy Røde Kors trengte flyktningguider.

— De driver jo med noe fornuftig, tenkte han. Han hadde overskudd av tid og ville gjerne gjøre noe samfunnsnyttig.

En dag på vårparten stoppet han ved en Røde Kors-stand på Kleppestø.

— Hva kan dere bruke meg til? spurte han.

Dermed ble norske Birger og kongolesiske John sant. Før sommeren rakk de å prate sammen, nå skal planene få bein å gå på. Med fisketurer, fjellturer og fotball.

— Men John er en ressursperson som også ønsker å bidra til at andre flyktninger her på Askøy får sine sosiale nettverk, det skal jeg hjelpe ham med, forteller Birger. John nikker. Men fisken lar fremdeles vente på seg.

— Kvinner er flinkere enn menn til å finne sosiale fellesskap. Derfor starter jeg denne uken en aktivitetsgruppe for mannlige flyktninger, sier John.

- Ikke soldat, ikke politiker

— Jeg har aldri vært soldat, aldri politiker, sier John. Likevel måtte han flykte fra landet sitt.

— Min far ble drept som en kylling, sier han. Hele familien ble ofre. John vet ikke hvor moren og søsken er. Han blir våt i øynene.

— Men det er flott å bli venn med en norsk mann, sier han. Smilet gror igjen frem i ansiktet hans, og han fortsetter å røske i pilken. Men på Byfjorden er det ikke lenger håp i hengende snøre.

Hurtigruten «Lyngen» glir mot kai langt der inne. Vi bakser i krappe bølger utenfor Florvåg. Fisketuren ender som en båttur - uten et eneste napp. Ingen sure miner.

— Neste gang skal vi ta en spasertur tur i smitt og smau, lover Birger.

For nå er de i gang, fadder og flyktning.

FORTØYER: I båthavnen på Florvåg hjelper John sin nyslåtte norske fadder med fortøyningen etter fisketur uten napp.
Strand, Knut
HJELPENDE HÅND: John Takoso (nærmest) og to andre flyktninger var ikke sene om å hjelpe da en medelev kom til et punktert dekk etter skoletid.
Strand, Knut
FADDER OG FLYKTNING: Birger Johnsen er fersk fadder for flyktning John Takoso fra Kongo. Første turen sammen hadde de på Byfjorden forleden.
Strand, Knut