Jeg har ikke noe pepperkakeslott å vise frem. Pepperkakebaking med ungene ligner ikke på bildene jeg ser på Facebook. Begge ungene valgte å forlate åstedet. Resultatet er mye rot og få pepperkaker. De var fornøyde da de smakte på dem etterpå, det er tålmodigheten underveis som utfordres. Ingen av oss har det.

Først var fireåringen meget frustrert over å måtte vaske hender før baking. Underveis valgte han å gå på badet og vaske hender to ganger. Som for å demonstrere.

Det var dette med tålmodighet. Vi ville bake med en gang, så deigen fikk bare en time i kjøleskapet. Da går jo de fleste figurene i oppløsning. Vi får velge å tro at pepperkakedeig er næringsrik mat, for den egnet seg bedre til å spise enn til å lage figurer med.

Pappaen er den eneste i familien med tålmodighet. Han kom heldigvis hjem til jul og prøvde seg på å montere et ferdighus, og la dem pynte det. Delene ligger fortsatt i en haug. Jeg tviler på at huset står verken før eller etter nyttår.

Men det blir jo jul likevel. På selveste julaften ser fireåringen seg rundt og sukker. «Jeg trodde du sa at det skulle være ryddig her i julen mamma?«

Ja ja. Det er fortsatt jul i morgen. Kanskje vi får ryddet litt da.

RUIN: Pappaen prøvde seg på å montere et ferdighus, og la ungene pynte det. Delene ligger fortsatt i en haug.
Privat