Få, men synlige

Det jødiske samfunnet i Bergen i 1942 var ikke stort, men synlig. Nesten alle ble arrestert og drept.

Da jødene fikk beskjed om å registrere seg vinteren 1942, fikk politimesteren i Bergen inn 20 skjema som han kunne sende til Oslo. Mens både Oslo og Trondheim hadde egne jødiske trossamfunn med synagoger og jødiske foreninger, var det ingen slike i Bergen. På det meste, i årene før første verdenskrig, var de rundt 60 personer.

Per Kristian Sebak har i arbeidet med sin nye bok «... vi blir neppe nogensinne mange her» gransket jødenes historie i Bergen i detalj.

Frem til 1880-årene fantes bare noen få jøder i byen. Da kom den store bølgen med russiske jøder. Det var dårlige tider og kraftig folkevekst i tsarens Russland, og anslagsvis to millioner jøder pakket sakene sine. De aller fleste satte kursen mot USA, mange dro til Storbritannia, mens Skandinavia og Norge også fikk noen.

Loven om at jøder var «udelukkede fra Adgang til Riget» var blitt opphevet i 1851. Den første som slo seg ned i Bergen, var klokkehandleren Karl Herschel fra det som nå er Ukraina. Han løste handelsborgerskap i byen i 1857 og hadde egen forretning på Strandsiden.

Det som skulle bli kjernen i det lille jødiske miljøet i Bergen, var russiske jøder som kom fra 1880-årene og utover. De fleste var forretningsfolk som drev manufakturhandel og såkalte «kortevareforretninger», med sakser, kammer, kniver og andre småsaker i hyllene.

Det lille jødiske samfunnet var derfor godt synlig i bybildet. Før første verdenskrig var det en 20-talls jødiske forretninger i byen - de fleste med adresse Strandgaten.

Fordi jødene aldri ble særlig mange, mener Sebak at de også var tettere integrert med resten av byens borgere enn de var i Oslo: Både forretningspartnere og naboer var bergensere; egne jødiske kvartaler oppsto aldri i Bergen. Mens det i Oslo i 1920 var registrert 852 jøder, var de i Bergen bare 24.

Den store bybrannen i 1916 rammet hardt, mange jødiske forretningsfolk mistet både varelager og lokaler. Det ble også akutt bolignød, og mange forlot byen.

I 1942 var det seks jødiske forretninger igjen. Alle lå i Strandgaten: S. Goldfarb, Grand Magasin, Dressmagasinet, J. Eidenbom, Magasin Alexander og Dressmagasinet H. Rabinowitz.

Bare Goldfarb eksisterer fortsatt. Forretningen har fått nye eiere, men ligger på den samme adressen i Strandgaten.

Totalt var det om lag 2100 jøder i Norge ved den tyske invasjonen i 1940. 737 norske jøder deportert og drept. 17 av dem hadde adresse i Bergen, seks bodde andre steder i Hordaland. Fra Sogn og Fjordane ble ingen drept.

Det er i dag ingen jødiske miljøer igjen av dem som var her før krigen. Noen få familienavn fra den gang lever fortsatt videre i byen, som Eidenbom og Steinfeld.

Les også:

Siste fra Lokalt