— Her blir det landbruksdrift fra dag en. Det blir ikke snakk om å dele opp eiendommen, selge ut eller drive spekulasjon i eiendomsmarkedet. Målet blir å øke matproduksjonen. Gården skal levere mer melk og kjøtt, sier Emmerhoff.

Nå bytter han ut nordsjøturnusen på to uker jobb og tre uker fri, med jobb 365 dager i året på storgården på Valen.

For her er det bare å sette seg på traktoren. En eiendom på nesten 20.000 mål skal forvaltes - en av de aller største landbrukseiendommene i Hordaland. Det er store skoger, høye fjell, brede vidder, og ikke minst mye god matjord. Til sammen får Emmerhoff hele 450 mål dyrket jord å slå. Da er tilleggsjord han har på Halsnøy lagt til.

— I all hovedsak skal jeg gjøre jobben selv. Det blir avløserordning i helger og ferier, men det blir mange arbeidsdager frem mot midnatt, sier han.

Drømmen blir virkelig

Det er så mange som ikke tør gjøre virkelighet av sine store drømmer, men Emmerhoff tør.

— For meg finnes ikke noe bedre enn bondeyrket. Det å få det til å vokse og gro, og å få lønn etter innsats og kunnskap. Jeg må gjøre ting 100 prosent. Det er da man lever.

Kjetil Emmerhoff er ikke utdannet agronom, og har i mange år jobbet som automatiker i et oljeselskap i Nordsjøen. Men han kommer selv fra gård, som yngste i en søskenflokk på ni. Moren og faren var melkebønder, og den eldste broren fikk odel og overtok hjemgården.

Emmerhoff drev noen år som forpakter på Halsnøy Kloster, før han nå blir regionens storbonde. Med Innovasjon Norge og Sparebanken Vest med på laget, mener han det er mulig å skape lønnsom drift.

— Det er klart jeg gleder meg. Men investeringen er stor. Det hender usikkerheten kommer snikende, og jeg lurer på hva jeg har gitt meg i kast med. Men jeg gleder meg til å ta fatt, sier han.

Valen og Handeland gard er kjøpt uten bolighus. Derfor blir familien med fire barn og lærerkone boende på Halsnøy, mens Kjetil Emmerhoff pendler de 13 kilometerne til Valen.

Jakt og fiske

Målet er å øke melkeproduksjonen til 400.000 liter i året med rundt 50 melkekyr. I tillegg kjøttproduksjon, og å ale opp 60- 70 kalver i året.

Men Valen og Handeland gard er mer. Det er fylkeskommunen som nå har solgt eiendommen, som har tilhørt det psykiatriske behandlingstilbudet. Frem til i dag har fire-fem offentlig ansatte drevet bruket.

Den store, gule driftsbygningen på 1000 kvadratmeter er fra 1950-tallet, og trenger modernisering. Det er store fiskerettigheter og fellingstillatelse på 20 hjort i året. Det er skoger og store mengder gran klar til felling, skogsveier og flere bygninger - blant annet en liten skolestue som leies ut til fylkeskommunen.

— Ærlig talt har jeg ikke rukket å få full oversikt over alle grenser og alt som tilhører eiendommen. Det arbeidet begynner jeg nå, så snart alt papirarbeidet er unnagjort. Men jeg ser for meg at det er mulig å få en inntektskilde av jaktrettighetene, sier han.

Stoler på landbruksministeren

— Tungsinn har preget landbruket i mange år, og det har vært en jevn klagestrøm om dårlig lønnsomhet og dårlige tider. Hvordan tør du denne storsatsingen?

— Det er nå slik at vi trenger mat, og forbrukerne sier de ønsker norskprodusert mat. I tillegg sier landbruksminister Sylvi Listhaug at jordbruk skal være lønnsomt for dem som ønsker å satse og å leve av jorden. Hun har sagt at hun vil ha opp lønnsomheten. Vi får se om hun oppfyller dette løftet.

— Eiendommen har nydelig strandsone, fantastisk utsikt ut over fjord og fjell, og er attraktiv for fritid og rekreasjon. Frister det ikke å omregulere og selge ut til hyttetomter?

— Jeg har ikke sans for å splitte opp eiendommen og drive med annet enn landbruk. Jeg vil jobbe på lag med naturen og værforholdene. Det blir tidlig opp og sent i seng. Det er mulig å skape noe på denne eiendommen, sier Emmerhoff.