På mange fag har studentene en arbeidsuke på under 25 timer. På Samtidshistorie jobber de i gjennomsnitt bare 17,8 timer uken.

— Det finnes studenter med dårlig arbeidsmoral, studenter som ikke jobber nok. Men ikke skjær alle over en kam, ber NSU-leder Jørn A. Henriksen.

Å møte godt forberedt til studiehverdagen er ikke prioritert blant norske universitets- og høyskolestudenter. Det viser ferske tall fra årets Stud.mag.-undersøkelse.

2321 bachelorstudenter har deltatt i undersøkelsen, og bare en av fire er enig i utsagnet «jeg møter alltid godt forberedt til undervisningen».

Forskjellene mellom fagene er store, med sivilingeniørstudentene (siv.ing.) som skiller seg negativt ut.

Jobber mye, lite forberedt

  • 10 prosent av sivilingeniørstudentene sier at de alltid er godt forberedt.
  • 16 prosent av fysikkstudentene og 22 prosent av journaliststudentene er alltid godt forberedt.
  • Blant allmennlærer- og historiestudentene er tallet under 30 prosent.
  • Best forberedt er jusstudentene, med nærmere 60 prosent som svarer ja.

Selv om sivilingeniørstudentene forbereder seg dårlig, er det de som jobber desidert mest av alle. Arbeidsuken deres er på 38,7 timer. Jusstudentene, som er best forberedt, ligger ikke så langt etter med en arbeidsuke på 33,8 timer.

Flere andre fag har en arbeidsuke som ikke er mye å slite seg ut på, med under 25 timer.

Juss = karakterpress

— Det er interessant at siv.ing-studentene jobber mest, men forbereder seg dårligst. En forklaring kan være at de har så mye undervisning at de ikke rekker å forberede seg godt nok.

Det sier forsker Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU Step, som sammen med TNS Gallup er ansvarlig for Stud.mag-undersøkelsen.

— En annen forklaring kan være at overgangen fra videregående skole blir tøff for siv.ing.-studentene. De er vant til å klare seg godt på videregående og har gode karakterer, men opplever at det faglige nivået på studiet er høyt, sier Hovdhaugen.

— Juss er et fag med stort fokus på gode karakterer, og studentene er trolig mer bevisst på at de må studere hardt for å få gode karakterer, sier Hovdhaugen.

Må være våken og klar

Kvalitetsreformen er mye av årsaken til at studentene på juss forbereder seg godt og siv.ing.-studentene vesentlig dårligere. Det mener professor Arild Raaheim ved Program for læringsforskning, Universitetet i Bergen.

Mens juss begynte omleggingen til mer seminarer og skriftlige arbeider allerede før Kvalitetsreformen tok til å gjelde, har siv.ing.-studentene fremdeles mer tradisjonell undervisning. Med den nye arbeidsformen har jusstudentene hele tiden et krav om å være oppdaterte, mener Raaheim.

— Generelt forbereder studenter seg i liten grad til forelesninger, og bearbeider også i liten grad notatene, sier Raaheim, som er medlem av gruppen som nylig har evaluert Kvalitetsreformen.

Arbeidsdag: Under 4 timer

Årets Stud.mag.-undersøkelse viser at det ikke er alle studentene som jobber like mye. Hva sier du til en arbeidsuke på 17,8 timer, som studentene på Samtidshistorie har? Det betyr en arbeidsdag på rundt tre og en halv time.

Heller ikke på Samfunnsøkonomi (22,9 timer i uken), Eiendomsmegler (23,6 timer) og Historie (23,9 timer) kan studentene hevde at faget sliter dem helt ut.

Tidsbruken blant studentene har vært stabil siden 1980-tallet. Med innføringen av Kvalitetsreformen var det ventet høyere innsats på grunn av nye arbeidsformer. Ennå er det for tidlig å se om reformen har hatt en slik effekt, mener forsker Elisabeth Hovdhaugen.

— Du kan ikke trylle frem større egeninnsats blant studentene. Lærestedene må være tydelige på hva de forventer av arbeidsmengde fra studentene, sier Hovdhaugen.