I mange år har norske fagfolk innen villreinforvaltning og -forskning tatt til orde for å sette bremsene på når det gjelder aktiviteter i og nær villreinens vinterbeiteområder. Fagfolkene er ikke blitt hørt i tilstrekkelig grad.

Nå har FNs miljøprogram (UNEP) tatt opp problemet. I en rapport som nylig ble offentliggjort, får Norge kritikk av FN for ikke å ta nok hensyn til villreinen. Det vises i rapporten til at den norske bestanden av villrein er under hardt press fra ulike former for utbygging og arealdisponeringer. Spesielt simler med kalv skyr områder med mye ferdsel og annen forstyrrelse.

Randsonene utsatt

Reinen er avhengig av store beitearealer og av å kunne vandre mellom sommer— og vinterbeite-områder. Men på grunn av den voldsomme utbyggingen av vannkraft, kraftlinjer, veier og hyttefelt er villreinbestanden splittet opp i 26 isolerte områder. Presset på de gjenværende uforstyrrede områdene blir dermed stort.

Mest bekymringsverdig er utbygging i randsonene mellom fjellområdene, som utgjør historiske trekkruter for villreinen. Disse arealene utgjør en liten andel av den totale utbyggingen, men har enorme langsiktige konsekvenser for all ferdsel av dyr mellom fjellområdene, heter det i FN-rapporten.

Har ikke tatt ansvar

Ifølge rapporten er en av hovedårsakene til problemet at myndighetene har unnlatt å ta et overordnet ansvar for arealforvaltningen. I stedet er utbyggingssakene delegert til hver enkelt kommune. Denne bit-for-bit-utbyggingen har gjort at villreinens behov ikke i tilstrekkelig grad er tilgodesett. Skal villreinen bevares, må man vurdere å fjerne eller skjule infrastruktur, heter det i rapporten fra FNs miljøprogram.

I de sør-norske høyfjell lever altså den siste rest av europeisk villrein. Landet vårt har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å verne disse staselige dyrene som det er om lag 30.000 igjen av i Sør-Norge.

Fortrenges

I tusener av år har villrein vandret i disse fjellene. Opprinnelig hadde de hele den sør-norske fjellheimen å boltre seg i. Men etter hvert som menneskene hadde behov for elektrisk kraft, jernbaneforbindelser, bilveier og hytter i høyfjellet, ble villreinens leveområder snevret kraftig inn. Gjennom mange år og fra alle kanter er dyrene fortrengt fra sine vinterbeiteområder.

Villreinen blir fortrengt av kraftutbygging, kraftlinjebygging, hyttebygging, veibygging og vinterbrøyting av veier i høyfjellet - som for eksempel riksvei 7 over Hardangervidda.

Årsakene til problemet er sammensatt. En hovedgrunn til at villreinens behov blir skjøvet til side, er at forvaltningen av arealene i fjellet er så splittet opp. Bit for bit tar de enkelte kommunene og ulike forvaltningsorganer sin del av den kaken som skal gi livsbetingelser - vinterbeiter og ro - for villreinen i Norge. En enkelt vei eller hyttegrend er ikke dramatisk. Først når det blir mange - svært mange - enkelttilfeller av ny arealdisponering i villreinfjellet, blir resultatet at villreinen bokstavelig talt mister terreng.