"Hallo der!"

Even er 15 år. Han er innesluttet på skolen, men ikke på internett. Her spiller han online skytespill, og har mange venner. I dag skal han få en ny.

Han skriver hallo tilbake.

"Hvem er du?"

Even forteller. Det samme gjør personen i den andre enden. ASL: Tjue, gutt og fra Bergen. De to spillentusiastene har mye til felles: De spiller begge counterstrike og diskuterer strategi. Even synes det er kult at en gutt på tjue gidder å snakke med ham.

— Vi ble på en måte kompiser, forteller Even.

13.000 tips

Slik starter det ofte, forteller Bente Bartz-Johannessen, daglig leder ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMIH).

— Overgriper gir barnet mye oppmerksomhet, finner felles interesser og får barnet til å føle seg spesielt. Barn er ekstremt sårbare på nett, særlig de som er litt ensomme, forteller hun.

Groomingprosessen kan ta både noen timer og mange år.

— Det viktigste for overgriper er å skape tillit, og trekke personen ut av de felles chatterommene og heller få personen på tomannshånd, sier hun.

For fire år siden opprettet Kripos "Rød knapp", et tiltak som har som formål å avdekke og forebygge internettrelaterte overgrep mot barn.

Knappen finnes på flere nettsteder for barn og unge, og gjør det mulig å varsle om krenkende adferd på nett.

Siden oppstarten i 2008 har politiet mottatt 13.627 tips.

- Trodde jeg skulle dø

Dager ble til uker. Even holdt kontakten med gutten som utga seg for å hete Anders. Nå helst på MSN Messenger, hvor bildet viste en blond solbrun gutt. De holdt også kontakten gjennom tekstmeldinger.

"Hva skal du i helgen?" spør Anders en høstdag i 2005. Even forteller at han er alene hjemme.

Natt til lørdag banker det på døren. Er det noen av naboene? Lurer Even og åpner døren.

Der står en mann på rundt førti år. Han er muskuløs, høy og buser inn i huset, mens han sier 15-åringens navn. Even blir tvunget til å gjøre som mannen sier. Han ber ham utføre oralsex, deretter samleie. Han får beskjed om at dette er deres hemmelighet: Han må aldri fortelle det til noen.

— Jeg trodde jeg skulle dø, dersom jeg ikke gjorde som han sa. Han var så streng, så alvorlig. Da han gikk, låste jeg døren og la jeg meg i badekaret og gråt. Det er det vondeste jeg har opplevd noen gang, forteller Even.

Han var alene hjemme hele helgen. Søndagen fikk han en melding fra Anders: " det var kjempekoselig det vi gjorde". Han slettet nummeret hans og msn-profilen umiddelbart.

— Da mine foreldre kom hjem, bestemte jeg meg for aldri å fortelle om det til noen. Jeg følte skyldfølelse og skam. Det var jo jeg som hadde blitt kjent med ham på nettet. Jeg tenkte at kanskje det var min skyld, forteller han.

Kan ende i voldtekt

Så langt i år har Kripos fått inn hele 2108 tips gjennom Rød knapp-ordningen. Disse har resultert i tre anmeldelser, to muntlige pålegg og 28 henvendelser der melder er bedt om å anmelde lokalt.

— 187 av tipsene vi har fått inn den siste måneden gjelder seksuell utnytting av barn, forteller politioverbetjent Ann K. Grosberghaugen i Kripos.

— Er det et høyt tall?

— Ja, det er det for så vidt. Men langt fra alle tipsene viser seg å være noe å jobbe videre med etter at vi har sjekket disse nærmere.

En typisk sak for politiet kan oppstå ved at voksne oppnår kontakt med mindreårige jenter og gutter på ulike nettsider, og hvor man utgir seg for å være eldre enn det man er. Så avtales et møte.

— Det er ikke vanlig at slike møter ender med voldtekt, men det har skjedd. Det vanligste er at barnet kommer seg unna når de ser at vedkommende de har snakket med er mye eldre enn de trodde, sier Grosberghaugen.

— Hvordan kan politiet hindre overgrep når kontakt først er opprettet?

— Lovverket gir oss myndighet til å operere undercover på nett, ved at vi utgir oss for å være den mindreårige. Så pågriper vi vedkommende når han dukker opp for å møte det han tror er jenten eller gutten. Slik lokking er ressurs- og tidkrevende for politiet, og ikke noe vi gjør så veldig ofte. Det skjer kun i de mest alvorlige sakene, sier politioverbetjenten.

Politiet har siden 2011 fått inn 37 anmeldelser for grooming.

Bartz-Johannessen forteller at under ti prosent av tilfellene de får inn blir anmeldt.

— Mange føler det er deres skyld, siden de snakket med personen. Det er flaut og pinlig, og de orker ikke å gå i gjennom en slik prosess. Mange er også redd for å ikke bli trodd, forteller Bartz-Johannesen.

- Skulle sagt det til noen

Det gikk tre år før Even nevnte voldtekten for noen. Gjennom disse årene beskriver han seg selv som utagerende, hevnlysten og sint. Det var først da han prøvde å ta sitt eget liv, at han klarte å fortelle noen om det som hadde skjedd. Han havnet hos Livskrisehjelpen på Bergen legevakt.

De fikk han i kontakt med Senter for krisepsykologi i Bergen, hvor han har gått til behandling det siste året. Her arbeider de tett på ofre for voldtekt, både gjennom privat terapi og gruppeterapi.

Det ble redningen for Even, som nå er gift og snart skal bli pappa.

— Jeg skulle anmeldt det. Jeg skulle sagt det til noen, men jeg klarte det ikke. Jeg visste ikke engang at denne typen voldtekter eksisterte. Jeg var bare 15 år, og ødelagt innvendig, forteller han.