TOR KRISTIANSEN

— I Sverige snakker vi om en ny reformasjon. I en kombinasjon av lek og alvor oppleves Guds ord ikke bare med hodet, men med hele kroppen, sier folkehøgskolelærer Lotta Geisler. Vi møter henne på Missionsakademie tilknyttet Universitetet i Hamburg der hun sammen med fem andre tar utdanning som instruktør i bibliodrama.

Et lys er tent. Gule solsikker ligger i en ring rundt lyset på gulvet. Musikk lyder i rommet. Med lette trinn beveger deltakerne seg blant blomstene. Noen tar en blomst i hendene - løfter den opp.

Lever seg inn i tekstene

Arbeidet med bibliodrama begynte i Tyskland rundt 1970. Kirken tok metoden i bruk for å jobbe med konfirmanter på en ny måte. Bibliodrama er dramatisering der deltakerne spiller teksten for hverandre. De lever seg inn i den, kjenner etter hvordan det er å være Jesus, den syke eller en av disiplene i akkurat denne situasjonen. Forming, musikk og tegning benyttes i kombinasjon med rolig ettertanke.

— Bibeltekstene får liv på en annen måte, sier Antje Kiehn, direktør i psykodrama og en av lederne for utdanningen i Tyskland. Ved å dele refleksjoner om hvordan en bibeltekst virker, får deltakerne konkrete religiøse erfaringer. Hun kaller det en berøring av evigheten. Sammen med seg som utdanningens leder har hun sykehusprest Ottar Reinertsen fra Bergen.

Et bord dekkes. Påskemåltidet skal feires. Deltakerne arbeider med teksten fra Luka kap. 22 vers 7 til 20. Blomster og stettglass settes på bordet. Stearinlys tennes. Ulike scener spilles. Her samtales og reflekteres.

En ny dimensjon

— Vi gir på en måte Bibelen over i folks egne hender. De får selv kjenne hvordan tekstene berører, sier David Tatem, prest i en reformert kirke i England. Han synes bibliodrama har gitt hans arbeid en ny dimensjon og større fleksibilitet.

Alle setter seg rundt festbordet. Et stort knekkebrød sendes rundt, brytes og deles som Mesteren gjorde det ved nattverden. Også en kalk med vin sendes rundt. Her er tid til stille refleksjon før deltakerne reiser seg, stiller seg rundt bordet med ryggen mot hverandre og vandrer ut i verden med fornyet kraft.

— Evangeliet handler om befriende krefter. Gjennom lek og dramatisering skapes noe nytt, mener Lotta Geisler. Hun synes arbeidsmåten kjennes så riktig og er en av dem som har gått i bresjen for å starte en utdanning i bibliodrama i Sverige fra neste år. Danmark har alt en slik utdanning.

Prester sliter med å endre sin tradisjon og arbeidsmåte. Bibliodrama gir bibeltekstene liv og hjelper folk å begripe hva de handler om, mener fengselsprest Lars-Gunnar Skogar fra Uppsala.

Norge henger etter

Mens kirker i Europa går nye, spennende veier, har Den norske kirke ennå ikke fanget de nye impulsene. Bemerkelsesverdig er det imidlertid at Bergen i Ottar Reinertsen, sykehusprest ved Sandviken sykehus, har en internasjonal kapasitet på bibliodrama.

— Kirken svikter. Den gir folk ord i stedet for religiøs opplevelse, sier Ottar Reinertsen. Preken, der teksten analyseres, er sentral i norske gudstjenester og møter. I bibliodrama går teksten fra hodet, ned i magen og ut i hele kroppen. Tilhøreren blir myndig deltaker. Reinertsen skulle ønske flere norske prester ville se muligheten og fornye seg.

— Jeg forstår ikke Norge. Dere må våkne og våge fornyelse, sier Lars-Gunnar Skogar.

FORNYELSE: Ved hjelp av blomster, tegning og musikk arbeider prester og lærere på nye måter med bibeltekster. Fra venstre den engelske presten David Tatem, folkehøgskolelærer Lotta Geisler fra Sverige og sykehusprest Ottar Reinertsen fra Bergen.<p/>FOTO: TOR KRISTIANSEN