• Sosial støtte fra arbeidsgiver, kolleger, familie og venner har stor innvirkning på følgene et ran får for ofrene.

Det sier professor Roald Bjørklund ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Bjørklund er rutinene arbeidsplassen har for å håndtere ran en svært viktig faktor i arbeidet for å unngå seinvirkninger.

— De ansatte bør være forberedt på hvordan de skal opptre under et ran. Men aller viktigst er det å gripe fatt i ettervernet med en gang det har skjedd, sier Bjørklund.

Hans råd er å samle de ansatte som har vært til stede under ranet, og gå gjennom det som har skjedd.

— Både sakens fakta, hvilke følelser de ansatte har rundt det de har opplevd, og hvilke reaksjoner de bør være forberedt på å få bør gjennomgås i et slikt møte, sier professoren.

Ransofrene bør forberedes på at også deres nærmeste blir berørt av det som har skjedd, og at forholdet til familien kan bli påvirket av reaksjonene som kan komme, mener professoren.

— I tiden etter ranet er det viktig å ha rutiner for hvordan ledelsen og organisasjonen skal følge dette opp. Det gjelder ikke bare de første dagene, men over tid, sier Bjørklund.

Viktigst er det at ransofrene har et nettverk rundt seg.

— De største hjelperne er familie, venner, bekjente og arbeidskolleger, sier professoren.

Gjennom sin forskning på ransofre har han sett at rutinene for oppfølging etter et ran varierer sterkt fra bedrift til bedrift. Han har først og fremst arbeidet med ofre for ran mot postkontor og banker, men frykter at for eksempel kioskansatte kan være enda mer utsatt for senskader.

— Her er det mange deltidsansatte som ikke er organisert på noe vis. Dessverre kan de lett falle utenfor, fordi de ikke har noen som passer på at de får den oppfølgingen de burde, tror Bjørklund.