1042 av totalt 6791 registrerte skred gikk i Hordaland i perioden 2006-2009, viser tall fra Statens vegvesen. Det utgjør over 15 prosent av alle registrerte skred.

I Hordaland er 42 tiltak for å bedre sikkerheten langs veiene gitt høy prioritet.

1,4 milliarder

Å gjennomføre bare 25 av disse vil komme på totalt 836 millioner kroner.

Totalt har Statens vegvesen trukket frem 215 tiltak, med høy, middels og lav prioritet. Prisen for 53 av disse er beregnet på 1,4 milliarder kroner.

— Skredsikring er kostnadskrevende, og behovet for midler er langt større enn rammene, skriver fylkesrådmann Paul M. Nilsen i et forberedende dokument til Samferdselsutvalgets møte neste uke.

Vil ha økning

I perioden 2010-2013 fikk Hordaland 283 millioner kroner til skredsikring.

Hvis fylket får en tilsvarende ramme for neste periode, vil det meste av midlene gå til å fullføre prosjekter fra denne perioden.

— Det er derfor et stort behov for en økning i skredsikringsmidler til Hordaland i årene fremover, fastslår fylkesrådmannen.

Disse gjenstår

Prosjektene som er nest ut på listen er:

  • Fv 572 Eddagjelet/Torgilsberget i Ulvik kommune.
  • Fv 7 Haukanesberget mellom Granvin og Kvandal.
  • Fv 7 Lussandberget i Granvin kommune. Summen for opprustning på disse strekningene er 288 millioner kroner.

— Dette viser at dersom rammene for 2014-17 blir på nivå med 2010-13-rammene, vil alt gå med til disse prosjektene, skriver Nilsen.

- Enormt behov

Han understreker at behovet for skredsikring på fylkesveinettet i Hordaland er enormt, og mener at det må mer midler inn i Nasjonal transportplan, som skal behandles i Stortinget neste vår.

Avdelingsdirektør Olav Finne i Statens vegvesen har vært med på å beregne behovet for skredsikring i Hordaland. Han er enig i fylkesrådmannens vurdering.

— Ja, behovet er stort. Vi har laget en behovsoversikt for skredsikring, som viser at det er mange punkt som burde skredsikres, og at det er en stor kosntad knyttet til det, sier Finne.

Også han fastslår at behovet er større enn de økonomiske rammene.

- Er det akutte områder som bør sikres, men som det ikke er midler til?

— I indre strøk er behovet for skredsikring stort. Vi har veldig mange bratte lier, sier Finne.

Gir utrygghet

Han nevner områder som Hardanger, Kvinnherad, Voss og Vaksdal der det trengs skredsikring.

Men det er omfattende tiltak som skal til for at det blir helt trygt å ferdes på veiene i Hordaland.

— Mange plasser er det tunnel som er løsning, og det er ofte forholdsvis dyre tiltak.

- Er det farlig å ferdes på de utsatte stedene før det sikret?

— Det er en risiko med å ferdes der, det kan komme skred. Risikoen er størst når det er mye nedbør. Hvis en ser statistisk på det, er det ikke mange som omkommer på grunn av skred hvis du sammenligner med andre trafikkulykker i fylket. Men det viktigste er at det er en utrygghetsfølelse knyttet til det å ferdes på rasutsatte veier. Dessuten skaper stengte veier store framkommelighetsproblemer for de som er avhengige av å ferdes på veiene.