Mens personer med ikke-vestlig bakgrunn i 2006 utgjorde 6,1 prosent av Norges befolkning, finnes det blant utnevnte norske dommere ikke en eneste med ikke-vestlig bakgrunn. Fire dommerfullmektiger utgjør dommerstandens «innvandreralibi».

Regiondirektør Ohene Aboagye i Integrerings— og mangfoldsdirektoratet forteller om møter med innvandrere som har følt seg misforstått og veldig alene i retten.

– De klarer ikke å gjøre seg forstått i retten. Det er fortsatt veldig få jurister fra andre land, og det er vanskelig for dem å kommunisere med norske advokater. I mange tilfeller er heller ikke tolkene dyktige nok, sier Aboagye.

Trenger forbilder

Han tror flere dommere med innvandrerbakgrunn kunne hjulpet på innvandreres tillit til norske domstoler.

– Det er viktig at domstolene speiler samfunnet, sier han.

Domstoladministrasjonen er oppmerksom på den skjeve fordelingen i etnisk bakgrunn blant dommerne.

– Det er for få med ikke-vestlig bakgrunn, det er en oppgave vi må se på. Antakelig vil det skje en naturlig utvikling etter hvert som flere velger å studere juss, sier Erling Moe, avdelingsdirektør for informasjon og samfunnskontakt i Domstoladministrasjonen.

Aboagye har registrert at det i Oslo er enkelte jusstudenter med innvandrerbakgrunn, men synes det er for få.

– Og i Bergen er det enda færre, sier han.

Direktøren har likevel et håp om at antallet vil øke.

– De begynner gjerne fordi de har sett enkelte jurister med innvandrerbakgrunn som stikker seg frem i media. Dette handler jo også om å ha forbilder, sier regiondirektøren.

Ikke godkjent i Norge

Gunnar Lind, leder for Innstillingsrådet for dommere, bekrefter at det kommer svært få søknader fra jurister med ikke-vestlig bakgrunn. Han tror noe av grunnen kan være at den juridiske utdanningen er ganske forskjellig fra land til land.

– Det er lite sannsynlig at jurister som kommer til Norge skal kunne gå rett ut i praksis, sier han.

Ohene Aboagye synes ikke det er nok å vente på at unge mennesker skal studere juss og deretter praktisere i flere år før de kan bli dommere.

– Det finnes mange jurister med innvandrerbakgrunn. Da vi nylig lyste ut en juriststilling ved direktoratet, hadde vi 15 søkere med utenlandsk bakgrunn. Men ingen av dem kunne få jobben, fordi utdannelsen deres ikke er godkjent i Norge, forklarer direktøren.

– Vi får jevnlig henvendelser fra jurister med innvandrerbakgrunn. Skal de fungere som norske jurister, må de i hovedsak ta hele studiet på nytt igjen, sier leder for studieseksjon ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Randi Stoltz.

– Må forstå norsk

Aboagye tror en løsning med et eget utdanningsprogram for å få godkjent jussutdannelse fra andre land vil kunne hjelpe.

– Det er selvfølgelig en del forskjeller i jussen fra land til land, men ikke uoverkommelige forskjeller. Derfor kan et eget program for opplæring i norsk juss for utenlandske jurister gjøre stor nytte, sier Aboagye.

Direktoratet jobber kontinuerlig med denne problemstillingen for flere profesjoner.

Regiondirektøren innser likevel at det vil være hindringer på veien.

– Enkelte sliter med skriftlig norsk. Og skal du bli dommer er det selvfølgelig også viktig at du forstår det som blir sagt i retten, sier han.

Silje Katrine Robinson