ANNE-GRETHE DAHL

– Å lage bergensk akevitt uten en genuin reseptur (oppskrift) med historisk hold i, er jo ikke noe morsomt, erter sjefdestillatør og akevittmester Halvor Heuch i Arcus.

Østlendingen Heuch, som står ansvarlig for brorparten av dagens norske akevitter, etterlyser derfor bergenske akevittoppskrifter – som helst bør være knyttet til et bergensk brenneri eller i hvert fall et bergensk stedsnavn.

– Først da kan vi lage en akevittprøve – som dere bergensere selvfølgelig må prøvesmake.

Ikke en dråpe fra Bergen Norge er blant verdens beste når det gjelder å lage akevitt. Vi drikker årlig rundt 900.000 liter av vårt ukronede nasjonalbrennevin, mens 1,2 millioner liter eksporteres. Men ikke en eneste dråpe kommer fra Bergen ¿

Vinmonopolet kom i 1922. Før den tid var det lokale brennerier som holdt kjelene varme, bokstavelig talt. Når så brenneriene og sprithandlerne opphørte eller solgte, tok familiene som regel vare på oppskriftene. Som familien Tandberg i Drammen:

En koffert på loftet – Dagens drammensakevitt så dagens lys ene og alene fordi vi fikk tilgang til en gammel akevittreseptur fra drammenseren Frantz Tandberg. Mange år tidligere drev nemlig slekten hans Tandberg Brænderi, og da brenneriet ble nedlagt, hadde familien samlet de gamle oppskriftene i en koffert som de plasserte på loftet, forteller akevittmester Heuch andektig.

Oppfordringen Nå er det opp til oss bysbarn hvorvidt Bergen skal få sitt eget akevittmerke eller ei.

– Det kommer an på hva dere bergensere kan finne av gamle resepturer på loft og i kjeller. Gamle sprithandelsdokumenter er også interessante, sier Heuch – som står klar til å reise over fjellet for å lage bergensakevitt. Er dere klare?