• Det hører et primitivt samfunn til å la hevntanken være en del av strafferetten. De etterlatte kan ikke ha krav på hevn etter situasjoner der vi snakker om såkalt menneskelig svikt.

Det sier jussprofessor Kai Krüger ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende, etter at Sleipner-dommen foreligger.

Krüger er ikke strafferettsekspert, men har helt siden han for 30 år siden var sjørettsjurist, ansatt ved Nordisk Institutt for Sjørett i Oslo, tatt til orde for at det er urimelig å straffeforfølge enkeltpersoner etter katastrofer som for eksempel Sleipner-ulykken. Det trass i at det kan bevises at tjenestemenn har gjort såkalte menneskelige feil.

— Jeg har alltid ment at vi må klargjøre hva vi ønsker med disse straffehjemlene som har vært benyttet i Sleipner-saken. Hvilken hensikt har det å straffe etter at det er begått menneskelige feil på broen av et skip? Vi gjør alle feil i jobben. Før eller senere. Men blir sikkerheten til sjøs bedre av at sjøfolkene vet at de kan bli straffet for å begå såkalte menneskelige feil i en stresset situasjon? Jeg tviler sterkt på det, og ser helst at slike straffebestemmelser må bort fra lovverket, sier Kai Krüger til Bergens Tidende.

Får støtte i dommen

— Jeg uttaler meg på prinsipielt grunnlag og vil ikke gå konkret inn i Sleipner-saken så lenge dommen ennå ikke er rettskraftig. Men slik jeg ser det har domstolen resonnert slik jeg gjør. Rettspolitisk er det derfor viktig nå å diskutere dette videre, sier professor Krüger til BT.

— Men mange menneskeliv har gått tapt etter at det er slått fast at kapteinen har sviktet. Hva med folks rettsoppfatning nå da ingen blir straffet?

— Personlig har jeg alltid ment at hevntanken i strafferettspleien hører et primitivt samfunn til. Det er stor forskjell på menneskelig svikt à la det som skjedde på Sleipner, og på sjøfolk som fører ferger i beruset tilstand. Sistnevnte kategori hører til i strafferetten. Men etter min mening ville det være ille om pårørende skal ha krav på hevn i saker der en person rett og slett har begått en menneskelig feil. Alle vil før eller senere gjøre feil i jobben sin. Skal de da straffes? Jeg mener nei, sier professor Krüger.

— Synes du også det er riktig at HSD blir frifunnet etter Sleipner-ulykken?

— Dommen slår fast at rederiet ikke har gjort feil. Og da er det helt uinteressant å kommentere det. Uansett hva vi måtte mene så er det domstolen som har hatt anledning til å sette seg best inn i dette. Og retten sier at HSD ikke kan lastes, sier professor Krüger.

Vil ha strengere lover

Professor Erik Røsæg ved Nordisk Institutt for Sjørett i Oslo sier i en kommentar til Sleipner-dommen at han er overrasket over utfallet.

— Det virker på meg som at retten har lagt et mildt aktsomhetskrav til grunn. At det som skjedde på broen ikke skulle overskride strafferettsbestemmelsene overrasker meg. Hvis det er snakk om små navigasjonsmarginer går altså skipsføreren fri. Men kapteinen skal ikke navigere slik at det blir små marginer, sier Røsæg til Bergens Tidende.

Om frifinnelsen av rederiet sier professoren: - Retten har blant annet lagt vekt på Sjøfartsdirektoratets godkjenninger. Etter min mening har dommen lagt altfor stor vekt på det. Hvis dette blir stående må man etter mitt skjønn endre reglene. Vi kan bare ikke leve med at slike ulykker skjer. Og for å unngå det kan mye tyde på at vi må innføre nye straffebestemmelser, sier Røsæg.

— Har du en kommentar til professor Krügers utspill?

— Jeg er enig i at pårørende ikke bør ha krav på hevn etter norsk lov. Og det kan godt stilles spørsmål om det er riktig å straffe noen etter menneskelig svikt. Jeg har sansen for slik argumentasjon. Men etter dommen i går må vi forholde oss til de straffebestemmelsene som gjelder i dag. Og da er spørsmålet om aktsomhetsnormen etter loven er trukket riktig i dommen. Er den det bør straffeloven endres, sier Røsæg.

— For meg er det ikke viktig at hoder ruller, men at det klargjøres hva som er akseptabelt nivå for uaktsomhet, sier Røsæg.

FORNØYD: Jussprofessor Kai Krüger er fornøyd med at kapteinen på «Sleipner» ikke blir straffet for menneskelig svikt. - Heldigvis er det ikke slik at strafferetten gir de etterlatte krav på hevn. Slikt hører primitive samfunn til, sier Krüger. FOTO: GIDSKE STARK