Like før jul i fjor: En betrodd etterforsker ved bergenspolitiets vold— og sedelighetsseksjon jobber med en drapssak. En mann fra Litauen er funnet død med stikkskader i en hage på Wergeland i Bergen.

Siden de fleste involverte personene er fra Litauen, kommer han tilfeldigvis over saken om litauiske Monika Sviglinskaja (8), som ble funnet død hjemme i Sund høsten 2011. Han ber om å få utlevert saksmappen.

DØDE: Monika Sviglinskaja (8).

Den inneholder blant annet utskrift av mer enn 40 vitneavhør, bilder fra åstedet og beslagrapporter.

Varslet sin overordnede

Etter å ha lest mappen stiller den erfarne etterforskeren seg følgende spørsmål, får BT opplyst:

Hvorfor skulle en syk jente på åtte år stå opp, knuse et lite hull i glasset i inngangsdøren, uten å etterlate seg fingeravtrykk, og uten å skjære seg på bare ben da hun gikk inn igjen?

Hvorfor ble det aldri gjennomført en rekonstruksjon av handlingen politiet mener førte til jentens død?

Hvorfor ringte jenten gjentatte ganger til sin mor den morgenen, og hvorfor er telefonen hennes aldri blitt funnet?

Hvorfor ble opplysninger fra to vitner, som begge har observert en mann i området i tiden rundt dødsfallet, ikke vektlagt mer under etterforskningen?

Ifølge BTs kilder påpeker etterforskeren i tillegg det han mener er en rekke åpenbare feilvurderinger.

Alt dette oppsummerer han i en rapport.

Rett over nyttår havner den flere sider lange rapporten på pulten til etterforskerens nærmeste leder, politioverbetjent Rigmor Isehaug. Hun leder vold— og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon.

Konklusjonen hans er tydelig. Saken ble henlagt på feilaktig grunnlag. Og: Etterforskningen må straks gjenopptas, og saken ses på med nye øyne.

Isehaug tar kontakt med politiinspektør Sidsel Isachsen, som henla Monika-saken i august 2012.

Etter det BT vet, kommer Isehaug allerede her med forslag om å sende saken over til Kripos for en ny vurdering.

Fikk avslag

Noen dager senere blir det holdt et møte med nøkkelpersoner i Monika-saken. Til stede er blant andre Isehaug, Isachsen, etterforskningsledelsen på Sotra, samt polititjenestemannen som slo alarm.

Flere av spørsmålene i rapporten hans blir tema. Den knuste ruten i inngangsdøren. Smykkene som var borte fra leiligheten. Rekonstruksjonen som aldri ble gjennomført.

Etterforskningsledelsen på Sotra sier seg enig i deler av kritikken. Møtet blir avsluttet med et løfte fra Isachsen om at hun skal vurdere å gjenoppta saken.

I etterkant gir sentrale personer uttrykk for at etterforskerens innvendinger ikke må komme ut i mediene.

Ca. én uke etter møtet kommer svaret fra Isachsen. Politiinspektøren mener at etterforskerens rapport ikke bringer noe nytt. Etterforskningen skal ikke gjenåpnes.

Hun gjør det samtidig klart at det skal noe til før politiet gjenåpner henlagte saker. Etterforskeren, som er en av distriktets høyest utdannede i voldsforbrytelser og drap, blir overrasket da avslaget kommer.

Til kolleger har han i ettertid av møtet sagt at han satt igjen med et inntrykk av at Isachsen og resten av Sund-teamet erkjente at politiets etterforskning var mangelfull på enkelte punkter. Han skriver derfor en ny rapport, men denne gangen sender han sine bekymringer enda høyere opp i systemet: Til politimester Geir Gudmundsen.

I den nye rapporten legger han vekt på at saken omhandler et mulig drap på en liten jente, og har potensial til å bli oppklart. Han bemerker samtidig at tid er en viktig faktor: Jo lengre tid som går, desto mindre er sjansen for en endelig oppklaring.

Måtte holde seg unna

Politimesteren mottar rapporten i begynnelsen av februar. Den havner også hos politistasjonsjef Olav Valland og visepolitimester Gunnar Fløystad.

Fløystad er Sidsel Isachsens nærmeste leder.

På dette tidspunktet står etterforskeren på nippet til å kontakte bistandsadvokat Stig Nilsen, noe han har varslet sine overordnede om. Han mener at funnene er så viktige at de pårørende har krav på å bli informert.

Dette blir ikke godt mottatt i politiledelsen.

Etter det BT får opplyst, sender Fløystad en klar beskjed: Etterforskeren må ikke kontakte andre i en sak han ikke har ansvaret for.

I midten av mars måned skal han ha blitt kalt inn på Rigmor Isehaugs kontor. Der skal etterforskeren ha fått klar beskjed: Han må holde seg unna.

Stig Nilsen får etter hvert likevel kjennskap til etterforskerens bekymringer. Han representerer åtteåringens mor, Kristina Sviglinskaja. Hun har fått forsikringer om at politiet hadde etterforsket alle muligheter da Isachsen avgjorde å henlegge.

Nå stiller det seg annerledes. Nilsen hyrer straks inn den tidligere Kripos-etterforskeren Asbjørn Hansen som privat sakkyndig.

I mai leverer Hansen sin rapport. Konklusjon: Saken ble henlagt på feil grunnlag. Etterforskningen må straks gjenopptas. Nye øyne må se på saken.

Har anmeldt politiet

Kristina Sviglinskaja reagerte sterkt da hun nylig fikk vite at politiet kunne ha gjenåpnet etterforskningen av datterens død allerede i januar, og frykter nå at verdifull tid kan ha gått tapt.

— Det er svært uheldig dersom det stemmer at en etterforsker varslet internt fem måneder før saken ble gjenopptatt. Vi kan bare håpe at det ikke får konsekvenser for mulighetene til å oppklare saken, sier bistandsadvokat Stig Nilsen.

I forrige måned skrev BT at moren har anmeldt politiet i Hordaland til Spesialenheten for politisaker. Hun mener at politiets etterforskning av datterens død var mangelfull.

— Jeg ønsker ikke å si så mye nå som etterforskningen er gjenåpnet, men det er ingen hemmelighet at vi mener politiet har opptrådt klanderverdig på flere punkter, sier Nilsen.

BT har ved flere anledninger, første gang i mai i år, vært i kontakt med etterforskeren som varslet internt. Han ønsker ikke å kommentere saken, og viser til sine overordnede.

Heller ikke seksjonsleder Rigmor Isehaug, påtaleleder Sidsel Isachsen, politistasjonsjef Olav Valland eller politimester Geir Gudmundsen ønsker å snakke med BT.

I stedet viser politidistriktet til visepolitimester Gunnar Fløystad.