Etterforskerne ser for seg at brenningen av grisen kan gi en pekepinn på hva som skjedde med Dung Tran Larsen, dersom teorien om at hun kan ha havnet i forbrenningsovnen i Rådalen stemmer.

Bakgrunnen for politiets interesse for avfallsstasjoner og forbrenningsavfall er at Dungs ektemann jobbet i et containerfirma som leverte avfall til diverse stasjoner i bergensområdet. Hovedsakelig dreide dette seg om avfallsstasjonen i Rådalen.

Beinrester blir igjen

I dag brenner etterforskerne en 60 kilo tung gris i Rådalen, for å finne ut hva som skjer med restene.

  • Klokken 0950 ble grisen sluppet ned i en innmatingstrakt ved forbrenningsovnen.
  • En hydraulisk skuff skubbet grisen inn mot en forbrenningsrist, sammen med annet avfall. Der var den fremme ved 10.20-tiden.
  • Ansatte i BiR holder vakt gjennom en inspeksjonsluke ved forbrenningsovnen. Fra klokken 12 holder de også vakt ved slagglinjen, der uforbrent avfall kommer ut. Avfallet på slagglinjen fraktes til et deponi på Osterøy.Ovnen holder 900 grader, noe som har vært meget interessant for etterforskerne. Til sammenligning holder et krematorium over 1000 grader, men også der blir det beinrester igjen. Det er først når man kommer opp i over 1200 grader at alle bein fra menneskekroppen forsvinner.

Festet til metallplate

Etterforskerne som brant grisen i Rådalen, hadde festet en metallplate til kadaveret. Det skal gjøre det lettere å finne ut hvor det blir av de forkullede restene.

Politiet setter i verk grisebrenningen før de skal søke gjennom slagget som ligger hos Mjelstad Miljø på Osterøy. Avfallsstasjonen mottar aske som blir brent i Rådalen, også fra den aktuelle perioden politiet mener at Dung kan ha blitt brent. Asken blir brukt som toppdekke over annet avfall.

FORTSETTER Å LETE: Før politiet startet silingen av aske hos Mjelstad på Osterøy, testbrenner de en gris i Rådalen for å finne ut hva de skal lete etter.
Nielsen, Rune
Ørjan Torheim
Ørjan Torheim