Helga Irene og kameraten kom kjørende fra Bergen mot Oslo en senvintedag i mars i fjor. Det var sludd, og glatt på veien, og like etter Voss fikk de skrens på bilen.

— Vi skled sidelengs inn mot det andre kjørefeltet. Der kom det en liten lastebil, som krasjet inn i siden der jeg satt, forteller hun.

Helga Irene tror hun besvimte like etter ulykken.

Var i sjokk

— Jeg husker at kameraten min snakket til meg. Etterpå har han fortalt at jeg lå over airbagen og var borte.

En brannbil kom først til stedet, og de to fikk beskjed om å sette seg i den. Kort tid etter kom også en sykebil.

— En fra ambulansen kom inn, men han sa ikke noe til meg, og stilte meg ingen spørsmål. Selv var jeg helt i sjokk, forteller 24-åringen.

Fikk mer smerter

Pulsen hennes ble sjekket, og det ble raskt sjekket om hun hadde noen store beinbrudd.

— Så snakket de ikke mer med oss før de kom og spurte om vi ville sitte på til togstasjonen, sier Helga Irene.

I ambulansen ble smertene sterkere. Hun hadde vondt i beina, som hadde stivnet, vondt i armen og en hevelse i kjeven, som gjorde at hun ikke klarte å bite sammen skikkelig.

— Jeg ble bekymret og sa fra at det gjorde vondt. Alt de sa var at det går sikkert over. Jeg følte meg avfeid.

Gråt på toget

På togstasjonen ble hun stående forfjamset igjen. Inne på toalettet kledde hun av seg, og fikk ristet glasskår ut av klærne. Hun vasket også sårene hun hadde i hodebunnen.

— Toget kom, og jeg gråt hele veien. Jeg hadde sterke smerter, og var veldig redd, forteller 24-åringen.

En lege ringte fra skjult nummer og spurte etter navn og personnummer. Hun benyttet anledningen til å stille spørsmål, men ble brutt i en tunnel.

— Han ringte aldri opp igjen, forteller Helga.

Tenkte på indre blødninger

Hun ble sendt hjem til hybelen sin, der hun bor alene. I ettertid har hun reagert på at ingen spurte om hennes situasjon, og at skadene hennes ikke ble tatt på alvor. Hun tror det har bidratt til at det har vært vanskeligere å takle ulykken i ettertid.

Helga Irene gikk første året på sykepleierutdanningen da ulykken skjedde.

— Da jeg kom hjem, ble jeg enda mer redd. Jeg har lært på sykepleien at denne typen ulykke kan føre til indre blødning, noe som ikke minsket frykten. Etter som smertene økte skjønte jeg etter hvert at jeg måtte oppsøke lege, forteller hun.

TUNGT ETTERPÅ: Helga Irene Karstad har hatt en tung tid etter bilulykken. Hun tror den manglende oppfølgingen like etterpå har gjort de psykiske ettervirkningene større.
Therese Alice Sanne

Gikk til fastlegen

Hun kom seg til Legevakten, men etter å ha sittet der i et par timer, fikk hun beskjed om at det ville ta enda 2-3 timer før hun ville få behandling.

— Det hadde jeg ikke krefter til. Dermed dro jeg hjem, og oppsøkte fastlegen dagen etter, sier studenten.

Der fikk hun bekreftet det hun trodde, at hun burde fått bedre oppfølging like etter ulykken.

— Han sa det var feilbehandling, og at skadene burde vært gjort noe med tidligere. Jeg hadde blant annet en hevelse i kneet, som var for stor til at legen fikk sjekket det skikkelig, sier hun.

Slet psykisk

Høyre leggmuskel og venstre overarmsmuskel ble skadet i bilulykken. I tillegg hadde Helga Irene brist i 2-3 ribben, kjeven var slått opp og bakre korsbånd var delvis røket.

Det er likevel de psykiske ettervirkningene som har plaget henne mest.

— Jeg tror at de psykiske plagene kunne vært mindre hvis jeg hadde fått god oppfølging og følte meg trygg etter ulykken. I stedet ble jeg satt til å passe på meg selv. Bare det at noen så meg inn i øynene og spurte hvordan det går, ville hjulpet.

Klagen ble avvist

Moren sendte klage til fylkeslegen på vegne av Helga Irene, som ikke orket selv. Etter en måned kom det svar om at datteren burde ha sendt med fullmakt.

«Ut over dette vil vi kort kommentere at de involverte i ulykken, så langt vi kan se, fikk øyeblikkelig hjelp på skadestedet og at de deretter ble transportert til togstasjonen», heter det i brevet fra Helsetilsynet, som konkluderer slik:

«Vi finner ikke grunn til å følge saken videre opp.»

— Jeg følte de ikke tok klagen seriøst. Men da var jeg så lei, og slet såpass psykisk at jeg ikke orket mer, sier Helga.

- Lettere skadet

Nå, ett og et halvt år etter, har hun fremdeles et håp om at noen kan innrømme at behandlingen hun fikk den dagen ikke var riktig.

Seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved Akuttmedisinsk seksjon har sjekket ambulanseloggen fra hendelsen.

— Ambulansene kom frem og fant fire oppegående personer, to med mindre skader og to som tilsynelatende var uskadd. Legevaktslege var også på stedet og undersøkte pasientene, og det var en diskusjon om de skulle til sykehuset eller ikke. Her står det at alle pasientene ble igjen på stedet, sier Brattebø.

- Beklagelig

Han tolker det som om at Helga Irene og kameraten har fått sitte på med ambulansen til togstasjonen.

— Når vi i ettertid finner ut at pasienten har hatt skader som ikke ble oppdaget, er det selvsagt beklagelig og jeg skjønner at vedkommende setter spørsmålstegn ved det, sier seksjonsoverlegen.

I loggen går det frem at det ble gjort en undersøkelse av Helga Irene på stedet.

— Noen ganger kan det hende at en slik undersøkelse ikke klarer å avdekke ting som ikke gir tydelig plage der og da. Men det virker som om det hele ble håndtert som det skal, sier han.

Han beklager likevel Helga Irenes opplevelse den dagen, og sier at hun gjerne må ta kontakt med ham for å få mer informasjon.

— Det å være utsatt for en trafikkhendelse er sjokkartet for noen og enhver. Jeg kan forstå at det er kjedelig å etterpå oppdage at man har skader som trenger behandling. Jeg håper ikke forsinkelsen har betydd noe for resultatet av skadene. Jeg forstår også at følelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor er lei, dersom dette var tilfelle, sier Brattebø.

- Kan få reaksjoner

Fylkeslege Helga Arianson sier at det generelle er at når det inntreffer en ulykke, vil det være det som trenger øyeblikkelig behandling der og da som skal ha fokus.

— Det som kan vente, vil det ikke være uforsvarlig å la andre på et senere tidspunkt ta seg av og behandle, sier hun.

Fylkeslegen understreker at hun er klar over at det å være del av større ulykker kan påføre involverte reaksjoner, som det kan ta tid å bearbeide.

Hun sier at fylkeslegen i dette tilfellet ikke har tatt stilling til alt som skjedde ved denne ulykken.

— Kun det som ligger til oss å mene noe om. Konklusjonen er at vi har ikke grunn til å si at det ikke ble ytt øyeblikkelig hjelp i den aktuelle situasjonen.

BILULYKKEN: Helga fikk lastebilen inn i siden der hun satt, og fikk slag mot høyre side, i ansiktet, brystet og kneet. I artikkelen på bt.no sto det at hun ble tatt med til sykehuset, men det var ikke der ambulansen kjørte dem.