— Hele julen ble avlyst. Det var kjempedramatisk og det var lang tid vi ikke visste noe om hvordan det kom til å gå, sier pappa Ove Åsheim til bt.no.

Les også: Kritisk for gutt (1) etter ulykke

Julemarerittet for familien Udengen/Åsheim startet i besøk hos besteforeldrene på Osterøy på julaften. Mamma Vivian hadde lagt Sivert i vognen, godt pakket inn i trekk og pose, skriver Bygdanytt. Vognen sto på terrassen, delvis synlig gjennom stueglasset, og den vesle gutten brukte å sovne raskt.

Reddet av lillebror

Etter en stund, ingen vet nøyaktig hvor lenge, oppdager Fredrik lillebror Sivert med overkroppen og hodet nedi en bøtte. På mystisk vis må Sivert ha klart å snu seg på magen i posen, rive i trekket på baksiden, funnet en åpning - og stupt igjennom. Der sto tilfeldigvis en bøtte, halvfull av vann. Bøtten veltet ikke og Sivert ble hengende over kanten. Fredrik skjønte at noe var galt og begynte å gråte. Bestemor, mor og far kom løpende til.

— Det hele var så uvirkelig at vi fortsatt har problemer med å akseptere det. Ingen hadde registrert bøtten på terrassen, den som juletreet hadde stått oppi dagen før, forteller Ove Åsheim til Bygdanytt.

De fikk lagt Sivert ned og tømt lungene for vann. Han hadde verken puls eller pust, og ansiktsfargen var grønnlig og gusten. Fra de ringte 113 til luftambulansen dukket opp gikk det 12 minutter. Helt til ambulansen kom, drev familien gjenopplivning av Sivert etter instruks fra nødsentralen.

Ga førstehjelp

— Det vi har lært i ettertid er hvor viktig det er å fortsette med å gi førstehjelp. Selv om hjertet ikke slår, fører hjertemassasjen til sirkulasjon av blodet. Alarmsentralen sa til oss at det vi gjorde, var livsviktig, sier Åsheim.

Ytterligere 14 minutter etter at ambulansen kom, fikk de til slutt svak puls i den livløse kroppen. Sivert hadde vært uten puls imellom 35 og 45 minutter.

Kjølt ned

På intensivavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus ble Sivert lagt i narkose og kjølt ned.

— De surret han inn i en drakt, nesten som bobleplast, med kaldt gjennomstrømmende vann. Og opererte inn trykkmåler i hodet, sier Åsheim.

— Det farligste når hjernen er lenge uten oksygen, er visstnok at den hovner opp. Jo lavere temperatur, jo lavere hjerneaktivitet, og mindre sjanse for opphovning og trykk, sier Åsheim.

1. juledag var Siverts aller første bursdag. Da svevde han fortsatt mellom liv og død. Ikke alle hadde fått med seg ulykken, og bursdags-sms tikket inn på mobilene til foreldrene.

Første livstegn

Onsdag i romjulen stabiliserte trykket i hodet seg. Da ble Sivert tatt ut av narkose og gradvis tint opp igjen. Torsdag ga han sitt første livstegn ved å røre på fingrene.

— Det var stort. Først da torde vi å håpe, sier Åsheim.

To dager etter åpnet Sivert øynene og pustet for første gang uten hjelp.

De nærmeste dagene ble Sivert stadig bedre, men frykten for at han skulle ha pådratt seg varige skader var fortsatt til stede. På sykehuset ble den lille gutten kalt «Julemirakelet» og «Juleunderet». Etter 12 dager på sykehus, kunne Sivert skrives ut. Mandag reiste familien hjem til Lier. De kan ikke få fullrost redningsmannskapene og de ansatte på Haukeland.

— Nå er han hjemme og ser ut til å være i fin form. Det ser ikke ut som han har fått noen varige skader, men vi kan ikke være helt sikre ennå, sier Åsheim til bt.no.

- Nesten uvirkelig

Familien har så vidt begynt å bearbeide den tragiske og uvirkelige historien.

— Alle krefter går med på å fokusere på situasjonen. Vi prøvde så godt vi kunne å holde motet oppe. Vi snakket mye med hverandre, og også med barnepsykolog og prest, sier Åsheim.

— Det er litt rart, du blir så oppslukt av situasjonen at du på en måte ikke slipper egne følelser til. Nå er det nesten litt uvirkelig - som om det aldri skulle ha skjedd, sier Udengen.

DRAMATISK: Sivert hadde svak puls da han ble fløyet til Haukeland universitetssjukehus, og tilstanden var alvorlig.
Rune Nielsen