Tilbudet «Helsehjelp til papirløse» skal sørge for at personer uten lovlig opphold får mulighet til helsehjelp på et tidlig stadium.

— Plager som i utgangspunktet er enkle å behandle, kan eskalere til akuttbehandling eller omfattende og langvarig behandling uten riktig hjelp. Det er dårlig helseøkonomi ikke å gi denne gruppen helsehjelp, sier styreleder Astrid Spjeldnæs.

  • Helsehjelpen vil ha fast åpningstid og starter opp torsdag 20. mars i Bergen sentrum.
  • De papirløse må ringe et nummer (se fakta), for deretter å få opplyst hvor de kan oppsøke hjelp. På denne adressen blir de undersøkt av en sykepleier, som ringer til en lege for å bestille time.
  • Tilbudet er gratis, men pasientene må selv betale for medisinene.
  • Avhengig av situasjonen kan de få time neste dag eller senere. Ved akutte situasjoner må vi vurdere å sende dem til legevakten eller ringe ambulanse, forteller sykepleieren.

- Stort og udekket behov

Papirløse er personer som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse. De fleste er tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag, men som av ulike grunner ikke returnerer til hjemlandet.

— Dette kan også være personer som eksempelvis ikke er registrert under ankomst, som for eksempel ofre for menneskehandel. I tillegg til den psykiske belastningen, er det en del som har hatt en traumatisk opplevelse fra krig og flukt som ikke er blitt bearbeidet, sier Spjeldnæs.

En kartlegging fra Røde Kors Bergen slo i fjor fast at det er relativt stort, udekket behov for helsehjelp blant mennesker i Bergen og omegn uten lovlig opphold.

Disse har kun rett på akutt helsehjelp fra det offentlige.

— Mange vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet i frykt for å bli meldt til myndighetene. Da er det viktig for oss å understreke at det norske helsevesenet har taushetsplikt og at de dermed ikke risikerer å bli avslørt, sier Spjeldnæs.

Flere tusen papirløse

Papirløse kan opereres i det offentlige på lik linje med nordmenn, men regningen kan de ende opp med å måtte betale. Det er imidlertid veldig ulikt hvordan dette praktiseres, ifølge Spjeldnæs.

KURS: Torsdag og fredag ble det arrangert obligatorisk førstehjelpskurs for alle som skal jobbe i mottaket. - Det har vært en utrolig positiv respons på prosjektet, sier styreleder Astrid Spjeldnæs.
Morten Heszlein-Lossius

— Selv om de har rett på akutthjelp er det uklart hvem som skal betale for det, men vi håper at sykehuset går med på å betale for dette. Vårt tilbud er foreløpig at de får en gratis legetime, og så må legen eventuelt henvise videre på vanlig måte, forklarer Spjeldnæs.

Statistisk sentralbyrå anslår at omkring 18 000 personer med ulik nasjonalitet lever som papirløse innvandrere i Norge.

Legeforeningen mener det er grunn til å anta at det er et ikke ubetydelig antall barn og mindreårige i denne gruppen.

Trolig over 300 henvendelser

Prøveprosjektet i Bergen vil i første omgang pågå frem til sommeren. I Oslo har de imidlertid allerede etablert et senter, som i fjor hadde rundt 1000 henvendelser.

Trolig vil behovet i Bergen ligge på rundt halvparten eller en tredjedel av dette.

— Men det er vanskelig å vite hvor mange det faktisk gjelder, nettopp fordi at gruppen bevisst lever i skjul. Derfor blir det spennende å se hvor mange som vil bruke tilbudet, sier Spjeldnæs.

Totalt har over 50 personer ønsket å bidra med sin kompetanse i tilbudet. I tillegg til helsepersonell, har også tolker og helsefagstudenter meldt seg som frivillige.