LARS HOLGER URSIN

2. NOVEMBER 1944 : LK 171 «Shooting Stars» er lastet med ammunisjon og sprengstoff til Milorg i Numedalen. Group Captain Wilfred Edward Surplice er pilot for flyet. Med sine 32 år, og erfaring fra før krigens dager, er han en av de mest durkdrevne i 295-skvadronen.

Flyet hans er av typen Short Stirling MKIV. Et gammelt drog, stort, tungt og treigt. Men likevel elsket av mannskapene.

— Et fantastisk fly, sier Victor Stone, radiooperatør og skytter i skvadronen.

— I forhold til de nyere bombeflyene, som Lancaster, hadde vi god plass. Seteryggene var i pansret stål, som skjermet for maskingeværild. Og det utmanøvrerte enhver jager, sier han.

Forsyningsdropp høres ut som skumle oppdrag. Midt på natten, i lav høyde, over ukjent terreng. På bombetokt var du i alle fall ett fly i mengden. Men når Short Stirling-flyene droppet utstyr til Milorg, fløy de alene. Likevel var de sjelden redd for luftvernskyts eller jagere, forklarer Stone.

— Vi så bare jagere én gang som jeg husker, langt unna i horisonten. Og de kunne vært våre, for alt jeg vet, sier han.

— Vi fløy lavt, og dette var i radarens barndom. Jeg husker skjermen vi selv hadde, en liten grønn flekk, ler han. Den fienden de var hjelpeløse mot, var været.

3. NOVEMBER 1944 : Surplice ser hvilken vei det går: Nedover, fort. Luftinntaket til forgasserne på samtlige fire motorer har iset over. Surplice selv kjemper for å holde flyet på vingene, mens han beordrer resten av mannskapet til å hoppe ut i det iskalde mørket. Sistemann rekker så vidt å få på seg skjermen og kaste seg ut luken. Det går et par sekunder, og så smeller det. Wilfred Edward Surplice ble 32 år gammel.

11. SEPTEMBER 2004: Vi har gått i rundt tre timer når fotograf Per Christian mener vi egentlig burde være ved vraket nå. Ifølge kartet har han rett. Ruten vi går er blitt møysommelig tegnet opp på kartet av Jan Petter Slettemo, vert på turisthytten Kalhovd. Han forteller at det er mange som går slukkøret ned fra Skardsfjell. Som ikke finner flyet. Og tåken begynner å senke seg.

Til slutt står vi ved foten av røysen hvor Slettemo har tegnet inn en liten prikk. Her skal det være, et sted rett foran oss.

Ingenting. Steinrøys.

Men jo, der ligger det noe. Et digert flak av aluminium. Løfter litt på det, håper vi finner en RAF-logo eller noe, som om det kan være noe annet, Per Christian ser en annen bit av flyet, og labber bort for å fotografere den. Jeg finner en liten bolt. Delene er spredd over et stort område. Jeg går opp på toppen av røysen for å få overblikk.

3. NOVEMBER 1944: Victor Stone sitter i nesen på sin Short Stirling MK IV og speider ut over havet. Først og fremst etter en gul redningsflåte. Men egentlig etter alt som kan være tegn til liv, fra group captain Wilfred Edward Surplice. Flyet hans kom aldri tilbake fra droppet over det iskalde vinterfjellet i Norge.

— Vi var ute i seks og en halv time. Det var tungt, også fordi du gjerne tenker «det kunne vært oss,» sier Stone.

11. SEPTEMBER 2004: Jeg ser det ikke før jeg er helt på toppen av røysen og titter nedover. Hjertet gjør et lite hopp.

I en liten myr ligger mesteparten av en Short Stirling MK IV, most nesten til det ugjenkjennelige. Vi begynner å klatre ned til det. Først entusiastisk. Der ligger den ene vingen! Oi, et landingshjul! En propell!

I den søndre enden av den lille myren ble ett av propellbladene reist som et monument for 20 år siden. Vi spiser matpakkene våre taust nedenfor monumentet. Nå kommer tåken for alvor. Snart legger den seg som en dyne over hele Skarsfjell, og sikten blir dårlig. Vi bestemmer oss for å følge bekken fra det største tjernet ned for ikke å gå oss fast i det ulendte terrenget.

NOVEMBER 1944: To av mannskapene er allerede tatt til fange av tyskerne. Resten stavrer rundt på vidden, stadig mer desperate. De går i tynne flygerjakker, har verken lue eller hansker, og de har gått rundt i et par dager uten vann og mat. Hadde de snublet over Gestapo, hadde de vært glad til. Men de har flaks, det er Milorg de treffer på. De får organisert utreise til Sverige. Og sikkerheten.

29. NOVEMBER 1944: Victor Stone setter føttene sine på norsk jord for første gang. Etter at de først har pløyd gjennom en halvmeter med snø - mer enn han noensinne har sett før. Han har ingen anelse om hvor han er. Har bare tynne klær på. Minutter tidligere snudde han seg til piloten og ønsket ham lykke til.

Stone vandret rundt til han traff noen nordmenn som tok seg av ham. At de meldte ham til tyskerne, klandrer han dem ikke for.

— Slett ikke! De reddet meg jo. Jeg har forsøkt å finne dem senere, for jeg vil takke dem. Men jeg har ikke lyktes. Jeg forstår at mange synes sånt er vanskelig å snakke om selv i dag. Men jeg synes det er synd, sier Stone.

Det er andre ting han er mer fortvilet over, 60 år etter krigen. Piloten kom seg nemlig tilbake til England. Og fortalte i sin forklaring at han aldri hadde gitt ordren om å forlate flyet. Han hadde sagt « Prepare to abandon aircraft », hevdet han. Stone og de tre andre som hoppet ut forsto aldri hvorfor han sa det i forklaringen. To av dem måtte bokstavelig talt klatre forbi piloten på vei ut. Hvorfor stoppet han dem ikke? Hvorfor sa piloten at han som styrte lasten, rapporterte at været var dårlig? Han kunne jo ikke se det fra sin plass. Dessuten hadde de ikke engang en slik dispatch rider om bord! Og hvorfor ble de ikke briefet, slik de pleide? Og hva var egentlig lasten?

— Det er så mye som ikke henger sammen. Så mye jeg ikke har fått svar på. Og jo lengre tid som går, jo færre er igjen som kan svare, sukker Stone.

Men det er en annen historie, som Stone en gang skal fortelle. Historien om group captain Wilfred Surplice endte der, under Skarsfjellsnibba. Vraket av «Shooting Stars» forteller den fortsatt, til dem som vil høre.

Hvis de finner det, da.

<b>UHELDIG HELT:</b> Victor Stone lette forgjeves etter Short Stirling-flyet som styrtet på vidden. Selv måtte han hoppe ut over Norge kort tid etterpå, og tilbrakte resten av krigen i tysk fangenskap. I dag bor han i Essex. Der ligger også Rivenhall-basen flyet tok av fra den skjebnesvangre novemberdagen i 1944.<br/> Foto: TRYGVE SØRVAAG
<b>MONUMENT:</b> Lingeklubben, Norsk flyhistorisk forening, Forsvarsmuseet og Norges hjemmefrontmuseum har reist et monument over Wilfred Surplice på Skarsfjell.<br/> Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM
<b>INTAKT:</b> Store deler av Short Stirling-flyet «Shooting Stars» ligger fortsatt urørt på Skarsfjell. Noen deler har folk tatt med seg som makabre suvenirer, men siden det ligger så avsides til, har det stort sett fått ligge i fred.<br/> Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM