SE FOR DEG at du skal møte i retten, for første gang. Saken kan endre livet ditt. Dommeren har makt til å sette deg bak lås og slå, til å gi deg erstatning, eller sende deg ut i økonomisk ruin. Du har øvd i dagevis på hva du skal si foran dommerbordet. Du tar på deg den fineste skjorten du har, for å gjøre et best mulig inntrykk.

Men hva om dommeren er uskikket til jobben? Hva om mannen som skal avgjøre din fremtid, ikke er på nett med virkeligheten?

Hva om forholdet mellom ham og sjefen hans er så betent at de havner i håndgemeng i tinghuset? Tanken er åpenbart usannsynlig.

Eller?

30. JULI 1996: Operasjonssentralen på politihuset i Bergen får en telefon fra en bekymret kvinne. Hennes fraseparerte ektemann, som har hentet barnet deres noen dager tidligere, er ikke å få tak i. Hun forteller at han har montert sikkerhetslås på leiligheten, og at han ikke svarer på telefonen. Kvinnen ber om politiets hjelp til å bli gjenforent med barnet.

Informasjonen overbeviser politiets vaktsjef om at de står overfor en nødssituasjon, fastslår daværende politimester Rolf B. Wegner senere i en skriftlig redegjørelse.

> Det er ingen av disse konfliktene jeg har vært hovedårsak til. Men det er klart at en som har hatt en så vanskelig arbeidssituasjon i 16 år, kan gjøre ting for å mestre problemene som burde vært ugjort.

Vaktsjefen skriver i sin rapport at han vurderer situasjonen som «uklar med henblikk på barnets sikkerhet».

Da patruljen kommer frem til leiligheten, har mannen forsvunnet med barnevognen.

Politibilen kjører rundt på leting. Hos dagmammaen finner de ingen.

«Melder mente at ektefellen nå sannsynligvis hadde begitt seg til sitt arbeidssted i Bergen tinghus», heter det i politirapporten.

Mannen er Tor Holger Bertelsen, dommer i Bergen tingrett. Det som skjer den neste timen, markerer starten på en 16 år lang konflikt som har rokket Tinghuset i grunnvollene.

USKIKKET, ELLER bare misforstått?

— Alt begynner med denne hendelsen, det som er blitt kalt for barrikadesaken. Den utløser masse rykter, som tiltar gjennom flere år. Jeg blir tillagt en rekke egenskaper i lys av dette.

Tor Holger Bertelsen (57) setter et nytt brilleglass utenpå paret som allerede hviler på nesen, og myser mot de mange dokumentene i saken mot ham. Bunken på bordet hjemme i stuen på Møhlenpris er fyldig. Etter 16 år skal det nå avgjøres om Bertelsen skal fratas dommerkappen for godt. Han er anklaget for å sjikanere vitner, og for å favorisere fedre i familiefordelingssaker. I årevis har pressen fråtset i juridisk rot og krangling med andre dommere og sjefer i tingretten.

Bertelsen har til nå ikke gitt sin fulle versjon av saken. Nå stiller han opp i Bergens Tidende. Han mener arbeidsgiveren har spredd usanne rykter om ham. At sjefene hans i sin iver etter å bli kvitt ham, har brukt skitne triks og brutt personvernet.

— På grunn av ryktespredningen som har vært gjennom 16 år, har jeg brukt store deler av arbeidstiden på å få arbeidssituasjonen til å fungere, sier han.

LOVENS MANN: Dette bildet er tatt under et fengslingsmøte i oktober 2000 og er et av ytterst få bilder som eksisterer av Tor Bertelsen som dommer i Bergen tingrett. Saken gjaldt en somalier som hadde tatt en tolv år gammel gutt som gissel. Til høyre somalierens forsvarer, Jostein Alvheim. ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN

SUSPENDERT. Siden 1994 har Bertelsen bestemt hva som er rett og galt for byens borgere. Får han nå sparken, blir han den første dommeren i moderne tid som blir fradømt jobben. Det er ikke første gang han har kjempet med ryggen mot veggen. Bertelsen ble også i 2010 forsøkt fjernet av Bergen tingrett og Domstolsadministrasjonen (DA) i Trondheim — det administrative hovedsetet for domstolene i Norge - men da beholdt han jobben.

I mai i år ble Bertelsen ilagt advarsel fra tilsynsutvalget, og 6. juli i år tok saken en ny vending. Dommeren ble suspendert fra stillingen sin, og utestengt fra Tinghuset i påvente av en eventuell rettssak. Om Bertelsen ikke vil forlate jobben frivillig, vurderer Justisdepartementet å gå rettens vei for å avskjedige ham. De har samlet bevis mot ham i en årrekke:

«Tor Holger Bertelsen fremviser ved gjentatte anledninger avvikende virkelighetsoppfatning, sviktende vurderingsevne, rigide holdninger og ustabilitet i jobbutførelsen. Han utfører til tider faglig slett arbeid ved blant annet å ikke begrunne sine avgjørelser, noen som leder til opphevelser i lagmannsretten. Det er grunn til å tro at hans fastlåste/rigide holdninger, blant annet til kvinner, påvirker hans behandling av enkeltpersoner i retten, samt hans vurderingsevne i avgjørelser. Det er således grunn til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til partene under hans administrering av sakene» , står det blant annet i notatet fra DA.

Og stridens kjerne ligger nettopp her. Har det sittet en mann med avvikende virkelighetsoppfatning og dømt bergenserne? Eller er Tor Bertelsen utsatt for et komplott - slik Bertelsen selv mener?

HOS MAMMA ELLER PAPPA? Hvor skal barna bo? Dette er en problemstilling dommere må ta stilling til med jevne mellomrom, også Tor Holger Bertelsen.

Men på nittitallet sto han selv midt i et samlivsbrudd. En uheldig kombinasjon, mente mange. Det ble stilt spørsmål ved Bertelsens tolkninger av barneloven. Var han preget av sine private erfaringer?

Dommeren bar selv ved til bålet i et intervju med BT i 1996. — Jeg har gitt fedre omsorgen i enkelte saker. Det ville ikke forbause meg om andre dommere hadde kommet til et annet resultat, sa Bertelsen til avisen.

Han mente barneloven var skrevet av og for forrige generasjon - noe han mente særlig gikk ut over far, som etter hans mening er den svake part i barnefordelingssaker.

Kritikerne hisset seg kraftig opp, og mente en dommer ikke burde uttale seg på denne måten, mens flere dommere og eksperter BT var i kontakt med støttet uttalelsene. De ville imidlertid ikke stå frem - fordi de fryktet å bli inhabile hvis de støttet ham offentlig.

SUSPENDERT: 6. juli i år ble dommeren suspendert fra stillingen sin, og utestengt fra Tinghuset i påvente av en eventuell rettssak.
JAN M. LILLEBØ

EN VENN I NØDEN. På grunn av samlivskonflikten fikk Bertelsen i en periode ikke dømme i slike saker. Likevel engasjerte han seg i samværssaker. Blant annet stilte han opp da en venn fikk problemer.

— Datteren ble tatt fra ham etter et akuttvedtak på grunn av anklager om incest, men han ble aldri siktet for noe straffbart. Jeg hadde overnattet flere ganger hos ham etter å ha vært på besøk, og mente jeg hadde relevante opplysninger i saken. Jeg fryktet at hele familien ville bli ødelagt ved å miste kontakten med faren, sier Bertelsen - og ville hjelpe. Slik er hendelsen beskrevet i sakspapirene: Våren 1999 tar Bertelsen kontakt med barnets mor, saksbehandleren i barnevernet og administrasjonssjefen i bydelen der vennens sak blir behandlet. Bertelsen ringer barnets hjelpeverge, advokat Monica Mæland.

Barnets advokat reagerer kraftig. «Han presenterte seg som byrettsdommer, men sa at han ringte som privatperson. Jeg fikk fortalt at min klient, barnet, ikke snakket sant om faren. Jeg oppfattet at han brukte sin posisjon som dommer til å prøve å påvirke meg», sa Monica Mæland til BT den gang.

I dag er Mæland byrådsleder, men fortsatt kritisk til Bertelsen.

— Saken var spesiell, og jeg var en ganske ung advokat på denne tiden. Jeg oppfattet henvendelsen fra Bertelsen som utidig.

Mæland er bare en av mange maktpersoner som har hatt befatning med konflikten rundt Tor Bertelsen. Etter at hun ble politiker på heltid, har byrådslederen fulgt saken gjennom mediene.

— Det er svært viktig at man kan stole på at dommere er uavhengige, nøytrale og opptrer etter beste evne. En dommer skal ha legitimitet og tillit. Basert på den informasjonen jeg har fått, virker det som om Bertelsen ikke har den nødvendige tilliten, sier Monica Mæland.

Bertelsen selv avviser at det var uklokt å involvere seg så sterkt i saken, selv om han var dommer. Tvert imot. Han mente saksbehandlingen var uforsvarlig, og at det eneste han gjorde var å be om at opplysningene ble sjekket grundig.

— Jeg tolket det som min plikt. Men jeg opplevde at man ikke ønsket informasjon fra personer som er kritiske til tvangsvedtak fra barnevernet som treffes på uforsvarlig grunnlag. Det er sterkt betenkelig hvis en dommer ikke skal kunne kommunisere med omverdenen og vise samfunnsengasjement, sier han.

I Bergen kommune har tilliten til Bertelsen lenge vært fraværende. I 2006 krevde kommunen at tingrettsdommeren for all fremtid ble nektet å dømme tvister hvor kommunen er involvert. Bakgrunnen var at Bertelsen var satt opp som dommer i en barnevernssak, og kommuneadvokaten slo fast at Bertelsen ikke hadde nødvendig tillit. Høyesterett avslo anmodningen.

EN TRAUMATISK OPPLEVELSE. Bertelsen mener det blir brukt mot ham at han har stilt opp for bekjente. Det gjorde han blant annet i 1997. «Jeg vil klage på at han i skjul tok seg inn i huset, hvor jeg bodde sammen med mine barn. Han nektet å presentere seg, og forlot huset uten å si hvem han var. Jeg vil klage på grove beskyldninger overfor meg om å være en dårlig mor. »

Slik beskriver en småbarnsmor møtet med dommer Tor Bertelsen i et klagebrev til tingretten. Kvinnen hevder at Bertelsen, hennes daværende ektemann og flere andre menn tok seg inn i huset hennes. De skal ha skremt en av ungene slik at barnet tisset på seg. Kvinnen skriver i klagen at opplevelsen var traumatisk, og at hun flyktet fra stedet med barna kort tid etterpå. Hun bosatte seg i en annen del av landet.

Bertelsen mener historien er tolket i verste mening.

— Jeg besøkte en venn, uten at jeg visste noe om at han hadde problemer i ekteskapet. Jeg kjente ikke konen hans, og snakket verken med henne eller barna. Det var først i ettertid jeg fikk vite at det var en samværskonflikt. Det er drøyt at en dommers besøk hos en bekjent skal brukes som kritikk mot ham, sier Bertelsen.

Men det er nettopp det som skjer. Resultatet blir at hele Bergen byrett blir funnet inhabil til å behandle barnefordelingssaken. Gulating lagmannsrett refser Bertelsen for opptrinnet. Tre år senere, i juli 2000, skriver daværende byrettsjustitiarius Erik Elstad til Justisdepartementet at saken lå i grenselandet mellom en dommers offentlige stilling og retten til å være privatperson. Elstad mener at Bertelsen burde ha vist mer varsomhet i sitt engasjement, noe Justisdepartementet sier seg enig i.

HIT, MEN IKKE LENGER: Den omstridte dommeren er suspendert, og har ikke lenger tilgang til Tinghuset i Bergen. - Jeg har fått støtte fra mange hold, blant annet fra meddommere. Mange har ringt og gitt meg støtteerklæringer, sier Tor Bertelsen om den turbulente sommeren. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ

EN VELDIG ubehagelig opplevelse. I 2001 topper det seg. En barnefordelingssak ender i flere av landets største aviser. En far har gått rettens vei for å få samvær med barna. Mor anmelder faren for å ha misbrukt sønnen. Anmeldelsen blir henlagt, men er likevel et tema under rettssaken. Dommer Bertelsen finner ikke bevis for seksuelle overgrep og gir faren samvær annenhver helg. Da blir det bråk.

Barnas mor og tre vitner sender i ettertid skriftlige klager til Justisdepartementet. Bertelsen blir beskyldt for å ha vært forutinntatt, sjikanerende og kvinnefiendtlig.

— Arrogant. Det var det han var. Jeg trodde ikke at dommere kunne være sånn. Det er jo helt grunnleggende at du skal føle deg trygg når du kommer inn i en rettssal. Men jeg ble møtt av det helt motsatte, sier tanten til barna striden dreide seg om.

Moren anker dommen. Gulating lagmannsrett omgjør så Bertelsens dom. Far mister samværsretten. I dommen fra 2002 skriver lagmannsretten at det var «mye som kan tyde på at overgrep har funnet sted. Lagmannsretten har likevel for sin avgjørelse ikke funnet det nødvendig å gå nærmere inn på dette eller å ta stilling til det».

Bertelsen hadde dermed lidd et kraftig nederlag som fagperson - og fikk blant annet refs i media. Det som ikke fikk like mye oppmerksomhet, var at saken senere tok en annen vending.

Faren brakte nemlig saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I 2007 konkluderte domstolen med at staten hadde krenket farens grunnleggende familiemessige rettigheter.

Strasbourg tok ikke stilling til Bertelsens opptreden i rettssalen, men konklusjonen ble at Bertelsen hadde rett og lagmannsretten tok feil.

Bertelsens advokat, Georg Kvande, reagerer på kritikken Bertelsen fikk.

— Det er uforståelig at Bertelsen er kritisert for sin rolle. Ettertiden viste jo at det var han som skrev en korrekt dom. Bertelsen burde fått honnør, sier Kvande.

PARAGRAFRYTTERI. Bertelsen hevder at han er utsatt for en vendetta fra sine ledere i Bergen tinghus. At de lenge har villet bli kvitt ham, og bruker alt de kan mot ham.

Sommeren 2009 ble avdelingsleder Ove Kjell Hole klar over at Bertelsen snakket med barn i familiesaker alene, uten bruk av sakkyndig. Holes konklusjon var: «Dette var i strid med den aksepterte saksbehandlingen etter barneloven, og i strid med den praksis som følges av alle andre dommere i disse sakene.»

DA sluttet seg til anklagen og mente den illustrerte Bertelsens avvikende atferd. Men var det noe formelt i veien med praksisen? Både Bertelsen og hans advokat mener Domstolsadministrasjonen ikke kan ha satt seg skikkelig inn i Barnelovens bestemmelser

— Jeg konstaterer at jeg fikk kritikk for å følge loven, sier Bertelsen, og viser til lovteksten:

«Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. paragraf 32. Retten kan oppnemne en sakkunnig eller anna eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine.»

ANDRE DOMMERE som innbyttere. Bertelsen får ikke bare kritikk for opptredenen i rettssalen. Ifølge arbeidsgiveren kommer han heller ikke på jobb når han skal. De mener han har et høyt og ureglementert fravær gjennom mange år. 2. juni 2010 møtte Bertelsen avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstolsadministrasjonen. Bertelsen hadde med seg sin advokat, Georg Kvande. Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy deltok også. I møtereferatet står det at « man etter utallige episoder stiller spørsmål ved om Bertelsen er skikket til å være dommer». DA hevder at Bertelsens uteblivelser fra jobb har ført til at andre dommere har måttet steppe inn og ta over jobben på meget kort varsel - noe som har vært et stort irritasjonsmoment internt. Flere kolleger skal ha ført lister over Bertelsens fravær.

En av dem som irriterte seg, var Åge Fred Pedersen, avdelingsleder på Tinghuset. Han skrev i mars 2002 et brev til Tor Bertelsen, der han kom med påstander om ureglementert fravær. Han hevder at Bertelsen «ofte kommer altfor sent på arbeid. Jeg har selv flere ganger sett deg komme løpende ca. kl. 09.30, når rettsmøtet skulle begynne. Alle, inkl. meddommere har da sittet klar i retten og ventet».

Bertelsen avviser at han har hatt høyt ureglementert fravær.

— Det var ett rettsmøte der jeg kom ti minutter for sent for en del år siden. De dagene jeg ikke har hatt rettsmøter, ville jeg ikke sitte uvirksom og dingle med beina. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle gjøre nettopp det, sier Bertelsen.

Fire måneder etter møtet skriver DA sin saksfremstilling til Justisdepartementet. Fraværet er et av momentene i suspensjons- og avskjedssaken.

ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ

BLIR BERTELSEN feiltolket? De som er positive til Bertelsen, sier at en uformell stil fører til at han gjerne blir misforstått.

— I våre saker har han vært konstruktiv i forberedelsene sine og tatt kontakt på forhånd for å diskutere med oss. Bertelsen tør også å gi uttrykk for usikkerhet og er mottakelig for råd under saksforberedelsene. For meg er dette positivt, sier advokat Trygve Langeland Matre.

Han er daglig leder i firmaet 1-2-3 Advokaten, som til sammen har hatt fem-seks saker med Bertelsen som dommer. Gjennom media kjenner advokaten til klagesakene som er knyttet til Bertelsen.

— Jeg opplever ham som velmenende, selv om han som mange andre kan være litt klønete en gang i blant, sier Langeland Matre.

Bertelsens sjef mener han er mer enn klønete. I 2010 forsto Bertelsen at han trengte juridisk bistand. Advokat Georg Kvande, en bekjent gjennom flere år, ble kontaktet. Kvande ringte så sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy for å få saksdokumentene.

— I telefonsamtalen med meg sa hun flere ganger at hun mente at Bertelsen var gal. Jeg ble overrasket over at sorenskriveren sa dette, men jeg kunne jo heller ikke utelukke at det var tilfelle, ettersom jeg ikke hadde hatt jevnlig kontakt med Bertelsen, sier Kvande.

Han fikk oversendt det skriftlige materialet og begynte å gå gjennom papirene. Kvande satte seg ned for å lese de over 375 sidene med informasjon som han hadde gått tilgang til. Jo mer Kvande leste, jo mer undret han seg over innholdet i permene.

— Jeg fant ingenting som etter min vurdering kunne gi grunnlag for å reise avskjedssak mot Bertelsen. Og det var ingenting som tydet på at han var gal, sier Kvande.

Bertelsen politianmeldte sorenskriveren for ærekrenkelse. Anmeldelsen ble henlagt etter kort tid.

EN KNUSENDE konklusjon. Domstoladministrasjonen har også meninger om Bertelsens psyke. I en redegjørelse til departementet går de gjennom Bertelsens karriere ved Bergen tingrett og lister opp anklagepunktene mot ham. Konklusjonen er meget krass. Bertelsen har «avvikende virkelighetsoppfatning» og «sviktende vurderingsevne», mener de. Han har rigide holdninger og viser ustabilitet i jobbutførelsen.

— Domstoladministrasjonen har nærmest fattet vedtak om at jeg er sinnssyk, sier Bertelsen om anklagene.

Advokaten hans mener DA går langt over streken.

— Domstoladministrasjonen har ikke kompetanse til å fastslå om en dommer fremviser avvikende virkelighetsoppfatning. Dersom man har mistanke om at det er tilfelle, må det undersøkes av psykiater. Det er kritikkverdig at de skriver dette uten å kunne dokumentere det, sier advokat Georg Kvande.

Til tross for den knusende attesten mot Bertelsen i 2010, vil ikke Justisdepartementet at det skal reises avskjedssak. Under sterk tvil sier de også nei til å suspendere ham.

Dermed fortsetter Bertelsen å lede rettsmøter, selv om hans egen arbeidsgiver mener han har en psykisk lidelse som er en trussel mot rettssikkerheten. Frem til i vår administrerer han en rekke alvorlige saker, samtidig som han selv er beskyldt for å lide av avvikende virkelighetsoppfatning og sviktende vurderingsevne.

— Jeg reagerte nesten ikke da jeg leste det, for det har kommet så mange beskyldninger gjennom årene. Det var bare dette som manglet. Det er nesten umulig å kjempe mot en slik påstand. Det blir hemmende for alt arbeid. Alt jeg sier og gjør, blir tolket i verste mening, sier Bertelsen.

bertelsen-1.jpg
FAKSIMILE
bertelsen 04.jpg
FAKSIMILE
bertelsen-2.jpg
FAKSIMILE

LOVENS VONDE ARM. Ifølge Bertelsen har hans overordnede også vært lemfeldige med helseopplysningene hans. I 2008 er Bertelsen innlagt på Haukeland Universitetssykehus med en akutt betennelse i albuen. Mens han ligger på sykehus, er han i kontakt med sin avdelingsleder i Bergen tingrett. Bertelsen reagerer på det som så skjer:

Om morgenen 10. april ble det nemlig sendt ut en e-post fra avdelingsleder Ove Kjell Hole til en rekke dommere og saksbehandlere. Der avslører han detaljer om sykdomsforløpet.

«På mandag fikk han dren i albuen og det skal han gå med til fredag. Han regner med å være syk neste uke også. Imidlertid har han fortsatt ikke sykmelding, sykehuset ler angivelig av oss som ber om sykmelding når han er innskrevet på sykehuset (...) Bertelsen var flere ganger under samtalen sterkt irritert på meg. Videre heter det at vår offisielle forklaring bør være: Tor Bertelsen er syk og det er uvisst når han er tilbake (...)»

Et alvorlig brudd på taushetsplikten, mener Bertelsens advokat, Georg Kvande.

— Det er kritikkverdig å sende ut en slik e-post med uriktig medisinsk informasjon om en ansatt. Det burde også være vel kjent for administrasjonen i Bergen tingrett at ansatte ikke trenger sykmelding når de er innlagt på sykehus, sier Kvande.

KRANGLER MED SJEFEN. Noen av episodene i saken mot Bertelsen skaper inntrykk av anstrengte arbeidsforhold ved Tinghuset. Blant de mest spesielle er historien om da Bertelsen støter på Ove Kjell Hole i korridoren i august 2010. Episodene er ett av momentene i saken mot Bertelsen.

Bertelsen mener han selv på dette tidspunktet er inhabil i en sak. Hole er uenig i at Bertelsen er inhabil, og skriver senere et notat om hendelsen. Der hevder han at Bertelsen «prøvde å skubbe meg med hånden mot brystet mitt». Hole sier Bertelsen banket ham i pannen med en finger. Like etterpå skal Bertelsen ha dyttet ham.

I en skriftlig redegjørelse avviser Bertelsen at han berørte Hole. Sorenskriveren gikk da til det skritt å sjekke overvåkingskameraene på arbeidsplassen. «Når en ser videoen fra overvåkingskameraet, er det ikke tvilsomt at Hole faktisk blir dyttet», heter det i departementets vurdering. Hole ønsker ikke å kommentere episoden.

— Jeg dyttet ikke Hole. Tvert imot sto jeg stille, mens han kom mot meg og stilte seg på skoene mine. Jeg satte da en finger mot nesen hans. Sakens kjerne var at Hole like før dette skjedde, sa til en meddommer at jeg var mentalt syk, sier Bertelsen.

DET HANDLER OM PRESTISJE. - I 16 år har Bertelsen vært utsatt for kritikk. Dersom han var en så dårlig dommer at det var berettiget grunn for å reise avskjedssak mot ham, ville dette ha skjedd for mange år siden. Det sier seg selv at han ikke skulle fortsatt i 16 år hvis han var så håpløs som arbeidsgiveren mener at han er, mener Kvande.

Advokat Kvande reagerer på personalbehandlingen av Bertelsen, og spesielt på at DA så sent som i 2010 slo fast at Bertelsen hadde barrikadert seg på Tinghuset mange år tidligere.

— Det kan se ut som om det er denne hendelsen som skaper problemer for Bertelsen i alle årene etterpå. Det viser at rykter er blitt fremstilt som fakta for å avskjedige ham, sier Kvande.

HVA SKJEDDE EGENTLIG den julidagen i 1996 på Tinghuset? Bertelsen mener den omstridte «barrikadesaken» er starten på alle problemene. Et stempel han har levd med i 16 år. Om hvordan han forskanset seg på kontoret på Tinghuset, slik at politiet måtte rykke ut.

Var det virkelig det som skjedde?

Arbeidsgiveren hans, Domstoladministrasjonen, slår fast at «Tor Holger Bertelsen under samlivskonflikten barrikaderte seg på et saksbehandlerkontor i tinghuset i Bergen, sammen med saksbehandler og sitt eget barn». Historien er omtalt som «barrikadesaken» i Bertelsens fyldige personalmappe.

— Jeg satt på kontoret med åpen dør. Jeg skrev på en rettsavgjørelse, mens barnet mitt tegnet. I ettertid har det blitt konstruert en annen historie, sier Bertelsen i dag.

Hva med politiet som rykket ut til Tårnplass?

«Det må understrekes at gjenforeningen (av mor og barn, red.anm.) ble gjennomført uten dramatikk ut over det at tjenestemennene var uniformert (...)», skriver daværende politimester Wegner i et brev til Bertelsens advokat.

I rapporten fra tjenestemannen som var på kontoret, står det ingenting om at Bertelsen hadde låst døren eller barrikadert seg. Dommeren satt på kontoret med barnet på fanget. To kontoransatte var også til stede.

«Han holdt hele tiden barnet fast som om han fryktet at vi ville ta barnet fra ham med makt», heter det i rapporten. Etter 10–15 minutter skal situasjonen ha løst seg. BT har snakket med en kilde som var sentralt plassert på Tinghuset den dagen.

— Jeg har ikke grunnlag for å si at Bertelsen barrikaderte seg. Jeg vet ikke hvor den opplysningen kommer fra, sier vedkommende.

Justisdepartementet har kritisert DAs beskrivelse av saken. «På bakgrunn av de opplysninger som har kommet frem i forbindelse med vår behandling av saken, stiller vi spørsmål ved om den beskrivelsen som er gitt i Domstoladministrasjonens redegjørelse, ikke minst bruken av ordet «barrikadering», gir et riktig bilde av hendelsen», skriver departementet.

Wegner sier i dag at han ikke husker saken.

— Jeg stiller meg svært kritisk til at DA kan påstå at en dommer har barrikadert seg når det er åpenbart at det ikke er dette som har skjedd, sier Georg Kvande.

KRITISK: Bertelsens advokat, Georg Kvande, er svært kritisk til hvordan Bergen tingrett, Domstolsadministrasjonen og Justisdepartementet har behandlet Bertelsen siden 1996. - Det er blitt fremsatt mange uriktige og udokumenterte påstander om ham. Saksbehandlingen har vært svært kritikkverdig, mener Kvande. ARKIVFOTO: GORM K. GAARE

VIL FORTSETTE. Dommer Tor Bertelsen er glad i jobben sin. Han sier han trives godt på Tinghuset, og håper saken blir avgjort snart og at han kan vende tilbake til jobben sin så snart som mulig.

— Etter 16 år med konflikter på arbeidsplassen, er det noe du vil ta selvkritikk for?

— Nei. Det er ingen av disse konfliktene jeg har vært hovedårsak til. Men det er klart at en person som har hatt en så vanskelig arbeidssituasjon i 16 år, kan gjøre ting for å mestre problemene som burde vært ugjort.

STATUS: Det er usikkert når Bertelsens videre skjebne som dommer i Bergen tingrett blir avgjort. Det kan ta flere år. Trolig blir det tatt ut stevning i løpet av høsten. Dersom partene ikke inngår forlik, blir det rettssak. Den vil ikke gå for Bergen tingrett. Samtlige på Tor Holger Bertelsens arbeidsplass er inhabile.