På brosteinen i Lars Hilles gate er det fortsatt mulig å skimte et hvitt sykkelsymbol. Det bærer bud om sykkelfelt. Men symbolet er i ferd med å tæres vekk. Forsøker du å sykle langs det som en gang var et sykkelfelt videre nordover i Lars Hilles gate, møter du problemer. Store problemer.

I den humpete brosteinsgaten er ikke sykkelfeltet avmerket, og du er i veien for bilene. På fortauet har fotgjengerne forrang. Når du nærmer deg Grieghallen, kommer trafikken rett imot deg i to felt. Fortauet er så smalt at det ikke er plass til både deg og fotgjengerne.

Dette er en av hovedrutene for sykkel inn mot sentrum. På en god sykkeldag sykler et par tusen syklister langs denne ruten. De skal på jobb, skole eller universitet. De kunne ha valgt buss, bane eller bil, men foretrekker sykkel, selv om sykling i sentrum er en risikosport.

Stanger hodet i veggen

Det er ikke bare fra sør sykkelrutene inn og gjennom sentrum går fra å være vel tilrettelagte for sykkel til å ende i ingenting. Ruten fra Laksevåg og Fyllingsdalen stanser på Møhlenpris. Ruten fra Sandviken og Åsane stanser i Skuteviken, og ruten fra Landås, som går langs idylliske Store Lungegårdsvannet, stanger hodet i veggen på Bystasjonen.

Tidligere BT-fotograf Knut Strand, som selv er en meget ivrig syklist, har tatt mange av bildene som viser sykkelfellene i sentrum. Han oppsummerer situasjonen slik:

— I sentrum er det hver mann for seg. Du kan slange deg frem mellom bilene eller slå deg frem over fortau og fotgjengerfelt. Og i den grad det er system i sentrum, mangler det skilting og merking så mange steder at syklister sykler seg vill.

- Hva ville du prioritert først?

— Det aller viktigste er å lage noe som ikke er billigste løsning. Der det er mulig, må vi få planfrie kryss og skikkelig plass for sykkelen. Der det er trangt om plassen, må sykkelen prioriteres.

Mangelfull skilting

I den kommunale handlingsplanen for sykkelveier felles en nådeløs dom over forholdene:

Dagens trafikkløsninger i sentrum er planlagt uten å ta hensyn til sykkel som transportmiddel.

Store deler av gatenettet i Bergen består av brostein som det er lite komfortabelt å sykle på.

Mange gatekryss har høye kanter som er vanskelig å forsere for syklister.

Det er ikke satt av plass i kryss til syklister i form av sykkelboks eller lignende.

Mange enveiskjørte gater gjør det vanskelig å ta seg effektivt frem som syklist i sentrum uten å ty til stadige skifter mellom bilvei og fortau, eventuelt å sykle ulovlig mot kjøreretningen.

Skilting av sykkelruter i og gjennom sentrum er svært mangelfull.

Antall sykkelparkeringsplasser er få, og tilbud om sikker sykkelparkering finnes ikke i sentrum i dag.

De fire hovedrutene inn mot sentrum mangler sammenkobling.

Mye er på plass

Filip Rygg mener man lett kan se seg blind på situasjonen i sentrum og dermed glemme den veldige forbedringen det har vært for syklister i Bergen.

— Jeg nekter å akseptere den negative beskrivelsen som har vært av Bergen sin sykkelveisatsing. Vi har bygget ut nærmere 50 enkeltstrekninger. Det er blitt veldig mye bedre på mange strekninger, men i sentrum er det på langt nær godt nok.

De neste ti årene skal andelen sykkelreiser i Bergen øke fra tre til ti prosent. Det er avgjørende å få til, dersom biltrafikken skal holdes nede.mener byråden.

— Blir det ikke mye bedre for syklister i sentrum, vil det målet ikke kunne oppnås, sier Rygg.