Ordene kommer fra «Fredrik», en av de innsatte ved Bergen fengsel, som deltar på det såkalte musikktilbudet i regi av Åsane videregående skole. Tilbudet er mest praktisk musikkundervisning, men fungerer også som ren terapi for å bygge opp selvtillit og evne til samspill med andre mennesker.

Det lille musikkrommet ligger vegg i vegg med gymnastikksalen i det som kalles fengselets kulturbygg. Et trommesett, noen forsterkere, et par mikrofoner, et lite sanganlegg og et piano borte i hjørnet. Ikke så veldig annerledes enn øvingslokaler andre steder i byen.

Det er en av de aller siste øktene før sommerferien, med gjennomgang av låtene som snart skal presenteres på skoleavslutningen for ansatte og innsatte. Lærer og musikkterapeut Lasse Tuastad er gitarist denne dagen. Den tidligere rockemusikeren behersker de fleste instrumenter, og må kombinere undervisning med aktiv deltagelse når det trengs.

Ingen uenighet

Med sine tyve år er «Tommy» den yngste i bandet. Han spilte egentlig gitar, men har måttet overta som bassist etter at den forrige bassisten ble overført til friere soning på Ulvsnesøy. Vokalist «Hans» har for lengst passert 60, og vel så det, mens «Fredrik» bak trommene er omtrent midt imellom. Noen generasjonsmotsetninger er det likevel ikke tale om. Ei heller særlig uenighet om repertoaret.

— Mange knuste gitarer på øvingene?

— Nei, jeg kan knapt huske at vi har vært uenige om noe som helst, sier «Fredrik». Dette er mest skøy og moro.

12 soningssteder rundt om i landet har nå musikkterapi som et undervisningstilbud til de innsatte. I Bergen fengsel har de holdt på med dette de siste 8-10 årene, og i dag er det knapt noen som setter spørsmålstegn ved tiltaket. For det virker.

— Har dere også mulighet til å øve på kveldstid?

I påsken fikk vi til en liten jam, men ellers er vi jo innelåst på forskjellige avdelinger, og det krever mye organisering å få det til. Men det går fint an å øve gitar eller bass på cellen, dersom du tar hensyn til nabocellene, sier «Tommy».

«Fengselsmusikk»

Hos denne gruppen går det mest i rock og country, men Lasse Tuastad driver også en gruppe der repertoaret er atskillig tyngre, foruten en gjeng på begynnerstadiet.

«Jailhouse Rock», «Folsom Prison Blues» og «Help me make it through the night» er blant låtene som får en siste gjennomkjøring denne formiddagen.

— Det blir jo en del sanger der vi kjenner oss igjen, svarer «Hans» når vi kommenterer repertoaret.

— Det er skrevet mange bra låter om livet bak murene. Og vi spiller egentlig svært mye forskjellig.

— Å ansette Lasse må være den beste investeringen fengselet noensinne har gjort, kommer det fra «Tommy». De andre nikker bifallende.

Mestringsfølelsen

Nervøsiteten kommer nok til øke på etter hvert som avslutningskonserten nærmer seg, men gjengen gleder seg også til den store dagen.

— Mestringsfølelsen er stor, kommer det fornøyd fra «Fredrik».

— Det gir et utrolig kick å stå på scenen og motta applausen fra folkene i salen.

Selv om han ennå har lenge igjen å sone, har spillingen gitt mersmak.

— Jeg kommer garantert til å forsøke å fortsette på USF når jeg er ferdig med soningen, sier han bestemt.

FENGSELSROCK: Instruktør Lasse Tuastad og bandmedlemmene i aksjon. Her øves det heftig før den store konserten for ansatte og innsatte.
Høvik, Tor