Silje Midttun

Dørene bakerst i Troldsalen åpner seg til toner fra Edvard Griegs opus 43 spilt av Troldhaugens pianist, Ingunn Ådland. Alle gjestene reiser seg. Noen får klump i halsen, tårer i øyekroken og et hjerte som banker litt fortere. Aller fortest banker de to hjertene i døren. De har banket for hverandre i over syv år. Lørdag kveld formaliserte Maria og Sturle kjærligheten innenfor humanistiske rammer.

Viktige verdier

Kjæresteparet går forsiktig ned trappen i Troldsalen. De mange, korte trappetrinnene er en vel så stor utfordring som et langt kirkegulv. De har valgt en humanistisk vielse fordi den bygger på verdier som betyr mye for dem.

— Toleranse, likeverd og respekt er ikke minst viktig mellom to mennesker. Det er verdier vi ønsker å bygge ekteskapet på, forteller Maria.

For henne var en humanistisk vielse et naturlig valg. Hun er konfirmert i Human-Etisk Forbund og har vært medlem i ti år.

— Jeg har ikke noe forhold til kirken. Derfor hadde en kirkelig vielse blitt innholdsløs for meg, sier hun.

Sturle er medlem av statskirken og den første i sin familie som velger å gifte seg utenfor kirken.

— Jeg er ikke personlig kristen og deler verdigrunnlaget mitt vel så mye med Human-Etisk Forbund. Derfor føles valget riktig.

Når Maria og Sturle trinn for trinn nærmer seg ekteskapet, er det bare vigsleren i Troldsalen som har vært med på en humanistisk vielse før. Fredrik Staff er en av 102 vigslere som til nå er kurset og godkjent i Human-Etisk Forbund. Dette er hans andre humanistiske vielse, men som dommer har Staff vigslet par i flere år.

Stor pågang

Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett 1. oktober i fjor. Dermed kan organisasjonen nå tilby seremonier fra vugge til grav, noe mange har ønsket seg og jobbet for lenge.

Den første vielsen fant sted nyttårsaften. Så langt har 20 par i Hordaland gitt hverandre et humanistisk ja. På landsbasis ble det gjennomført 80 slike vielser i juni, 84 står for døren nå i juli og 124 i august. I løpet av 2005 vil 600 par si ja hos Human-Etisk Forbund.

Maria og Sturle setter seg vendt mot de 60 gjestene i salen. De stjeler et langt blikk og Maria fletter hånden sin i Sturles når vigsleren holder sin tale.

Staff snakker til dem om kjærlighet og troskap. Om at de velger hverandre på nytt i dag, men at det ikke finnes noen garantier på veien. Utfordringen i ekteskapet er stadig å velge hverandre på nytt. Han minner om at de ikke må glemme å være kjærester. Spenning og forventninger er viktige i ekteskapet også.

Kysset

Maria og Sturle vurderte en borgerlig vielse, men følte det bare ble en juridisk hendelse. De ønsket en mer høytidelig ramme rundt den store dagen. Selve seremonien har de i stor grad fått forme selv. Bare vigselsformularet, slik Staten har godkjent det, ligger fast.

— De fleste par ønsker en tale. Mange velger musikkinnslag. Diktopplesning er også vanlig. Noen ganger sier bruden eller brudgommen noe selv, forteller Staff.

Human-Etisk Forbund har ikke satt grenser for innholdet i vielsen, men ønsker en høytidelig, verdig og stilfull seremoni. En fotballbane hører for eksempel ikke til de stedene forbundet først og fremst ser for seg når brudeparet skal inngå ekteskap.

— Ja, svarer Maria og Sturle hver sin gang.

De undertegner vigselspapirene og blir erklært for rette ektefolk å være. Det er nå den mest synlige forskjellen til en kirkelig vielse i Norge viser seg.

— Selvfølgelig skal dere få kysse hverandre, avslutter Fredrik Staff.

Maria Fossehagen Løvvik og Sturle Norheim møtes i et langt og lykkelig kyss som utløser rungende klappsalver og høylytte jubelrop blant gjestene.