Politiet i Bergen frykter at ofre for alvorlig kriminalitet ikke vil anmelde saker av frykt for å bli hengt ut på internett.

— Dette er et problem vi kanskje bare har sett begynnelsen på, sier politioverbetjent Tove Lian Mathiesen i Hordaland politidistrikt.

Problemet er blitt høyaktuell i en sak hvor en 41-åring er siktet for voldtekt av en 15 år gammel gutt. Mannen har nektet å la seg avhøre, men i stedet lagt ut detaljer fra saken på nettet. Der omtales 15-åringen som en løgner. Politiet undersøker nå om den voldtektssiktet bergenseren bør straffes.

— Det er belastende for ham å bli fremstilt som en løgner på denne måten, sier bistandsadvokaten til 15-åringen, Yngvil Semb Hartmann.

Både politiet og Datatilsynet er bekymret over trenden.

— Jeg ser ikke bort fra at det kan resultere i at folk vegrer seg for å gå til politiet på grunn av frykt av hva som videre kan skje. Da er vi på ville veier, sier politioverbetjent Mathiesen.

- Et tiltakende problem

Datatilsynet er bekymret over at flere og flere legger ut sjikane eller sensitiv informasjon på internett.

— Dette er et tiltakende problem. Personer som subjektivt opplever at samfunnet eller myndighetene er imot dem, tar i bruk internett for å fremme sitt syn, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.

Ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge, men man kan likevel ikke legge ut hva man vil på nettet.

— Hvis man på nettsteder gjengir informasjon om seksuelle forhold, helseforhold, eller sensitiv informasjon som kan identifisere et barn, er grensen overskredet, sier Skåra.

Personer med offentlige stillinger må derimot være forberedt på å tåle mer.

— Personvernnemnda behandlet i fjor en sak om et nettsted som omtalte personer som jobber i barnevernet. De er offentlige personer i kraft av den rollen de har. Personvernnemnda mente de måtte tåle å få omtalt hvordan de utøvde sitt ansvar, som en del av opinionsdannende virksomhet, sier Skåra.

Skaden skjedd

Når hets eller sensitiv informasjonen først er publisert på nettet, risikerer man at den aldri blir helt fjernet. Lagringsfunksjoner i søkemotorer som Google gjør at man ofte kan lese innholdet i nettsider som er slettet.

— Det er ikke lett å være offer for dette. Når det først er publisert er skaden allerede skjedd, selv om det blir fjernet fra nettstedet som opprinnelig publiserte det. Det er likevel viktig å forsøke å begrense skaden, sier Skåra.

Datatilsynet anbefaler å reagere så raskt man kan, og først ta kontakt med den som har lagt ut informasjonen - hvis man orker det.

— Er det grovt nok skal man ikke slite med dette selv, men gå til politiet. Datatilsynet kan også bistå, sier Skåra.

Verken Datatilsynet eller Kripos har statistikk over hvor mange som blir hengt ut på internett, siden sakene behandles av de enkelte politidistriktene.

Den siktede 41-åringen har overfor BT hevdet han er uskyldig i voldtekten han er siktet for, men i en e-post gjør han det klart at han ikke vil uttale seg ytterligere om saken.