— Jeg synes rett og slett at det er litt flaut at Radøy kommune er en av de få kommunene som ikke søker på plasser til etterutdanning for lærere. Og hva sier det om Radøy? Tror folk at lærerne her ikke ønsker å videreutdanne seg, sier Bygstad, som er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Radøy.

Det er bare kommet 122 søknader til 226 plasser i videreutdanning for lærere skoleåret 2010/11. Radøy, Os, Austevoll og Kvinnherad er de eneste kommunene i Hordaland som ikke søker på en eneste plass. Det viser tall fra Fylkesmannen i Hordaland.

Stor satsning Ordningen var en storsatsning fra daværende kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV), og ytterligere millioner kom i dette års statsbudsjett. Antallet plasser i Hordaland ble økt fra 100 til 226, uten at interessen har skutt i været

Kommunene må selv betale 50.000 kroner for 15 studiepoeng for læreren, staten betaler tilsvarende. Dette mener mange kommuner blir for dyrt. På landsbasis er bare 1246 av 2200 videreutdanningsplasser fylt opp.

— Veldig mange på vår skole ønsker å videreutdanne seg, men når lærerne ikke kan ta del i ordningen som staten sponser, så må de ta fri uten lønn for å studere. Det er dyrt, og noe bare de færreste ønsker eller har muligheter til, sier Bygstad, som er lærer på ungdomsskolen på Manger.

Trygghet med kunnskap BT møter henne og kollegene på lærerrommet. En halvtimes spisepause med knekkebrød og smøreost er alt, før klokken ringer og elevene i 10 A skal ha norsk.

I dag er det forberedelser til tentamen som står på programmet, og heftet «Skulle berre vere morosam» skal lære de forskjell på sakspreget og skjønnlitterær tekst.

— Trygghet i lærerrollen kommer med erfaring. Samtidig er det veldig bra å ha teoretisk kunnskap i ryggen. Og jeg synes det er rart at noen kommuner får til å sende lærerne på videreutdanning, mens andre ikke klarer det. Mange har jo anstrengt økonomi, sier Bygstad.

Hun får støtte av Trond Hofvind i Utdanningsforbundet i Hordaland.

— Det er skuffende at kommuneøkonomien struper dette tiltaket. Og det er også dumt gjort av kommunene, som mister en gyllen mulighet til å hente ut midler til kompetanse som de vil ha i årevis fremover, sier Hofvind.

Han frykter at mange kommuner, også Radøy, vil havne bakpå når det kommer strengere krav til kompetanse blant lærere.

- Få plasser Helge Vallestad, rådgiver oppvekst i Radøy kommune, mener de ikke kan søke fordi de mangler en kompetanseutviklingsplan.

— Vi ligger etter med planen og derfor oppfyller vi ikke kriteriene for videreutdanningsplasser, sier han.

— Dessuten er vi litt skeptisk til den ordningen som staten legger opp til, ved at kommunen må dekke deler av summen selv, sier Vallestad.

Han mener Radøy kommer bedre ut av det med å ha støtteordninger til alle lærerne, i form av en stipendordning, enn å sende noe få lærere på videreutdanning.

— Om vi hadde søkt, hadde kanskje to lærere fått plass. Med det tempoet så tar det 35 år å få oppdatert alle lærerne i kommunen, mener Vallestad.

Rådgiveren legger til at Radøy kommune står foran store utskiftninger i lærerstaben i årene fremover. Dette fordi de har mange lærere som ble tilsatt på 70-tallet og snart når pensjonsalder.

— Vi vil få på plass nødvendig lærerkompetanse med nytilsettinger, tror Vallestad.

Dette mener Hofvind i Utdanningsforbundet er ren gambling.

— Da tar man en stor risiko på at man får nok kvalifiserte søkere, mener han.

Elisabeth Bygstad sier de allerede i dag har problemer med å få søkere som oppfyller alle kravene til kvalifikasjoner i ungdomsskolen.

Seniorrådgiver John Fjeldstad hos Fylkesmannen i Hordaland avviser at de er firkantede på kompetanseutviklingsplan.

— Vi er fleksible i forhold til en slik plan, og krever kun at den skal til politisk behandling i løpet av ikke så altfor lang tid, sier han.

Er kommunene for sløve med å sende lærere på videreutdanning? Si din mening i kommentarfeltet under: