Men det dukkehjemmet vi har besøkt ligger på Hylkje i Åsane.

Når Solgunn Styve tar imot, er det ikke bare hennes vennlige blikk som møter deg. Rett innenfor døren sitter en hel røys med bamser og glor. Så koselig, mykt og ufarlig som bare teddybjørner kan det. For hjemme hos formingslæreren på Åsane Folkehøgskule er det rene Hundremetersskogen — bebodd av nusselige bamser og vakre dukker. Alle laget av henne selv.

— Nei, jeg er ikke besatt av dukker og bamser - mest fascinert. Av selve håndverksprosessen og alt detaljarbeidet som ligger bak, sprudler trebarnsmoren fra Voss og kaller seg privilegert som kan smelte sammen jobb og hobby på denne måten.

Foreninger og samlere

— Dukker og teddybjørner har mange tilhengere. Verden over. Ole Brumm, Yogi, Paddington, Rupert og Fozzie Bear har venner i øst og vest. Det finnes seriøse foreninger og samlere. Her i byen finnes både Bergen Dukkermakerlag og Bergen Teddybjørnklubb. Med mange dyktige, innsiktsfulleý

— ýdamer?

— Riktig. Dette er mest en damegreie. Men jeg har også møtt menn som blir oppslukt over arbeidsprosessene. Fine, gamle teknikker vil gå tapt hvis ikke noen holder dem i hevd. Personlig har jeg fått veldig god hjelp av dukkemaker Guro Mette Bagge i Åsane, hun er utrolig flink. Men jeg kan nesten ikke fortelle til kollegaer at jeg holder på med dette - de tror jeg er steingal!

Intenst forhold

Solgunn som har elever på folkehøgskolen i tekstilforming, har stor respons på sine teddybjørn-kurs. 18-20 år gamle jenter får et veldig intenst forhold til sine teddyer.

Prosessen er møysommelig, mange strever med å få det til, og alle synes at sin teddybjørn er den fineste, koseligste og snilleste.

— Det er med teddybjørner som med babyer. Min er den skjønneste i hele verden. Nåde den som snakker stygt om min teddy.

Bruder Ergerlich

Så hilser Bergens Tidende på Eivind, Hedda og Sturla. Greie, lodne typer. Bruder Ergerlich som er en guttedukke får komme ut av skapet. Med nytrukket kaffe og hjemmelagede boller for hånden, døper vi praktdukken som står montert på veggen.

Kathinka, sier Solgunn - og med BTs utsendte som vitner, blir det slik. Egentlig burde Lille Grethe akkompagnert med «Se på min lille Teddy du» - barneslageren som forfulgte kongeriket i Ønskekonserten gjennom en hele generasjon.

Nesten en besettelse

— Dukkene er kompliserte arbeider. Jeg lager kopier av gamle modeller og gjør alt selv. Fra å støpe hodet i porselen, til å sy de minste detaljene. En slik puslespillprosess er nesten på grensen til en besettelse, og det går med rundt 100 timer. Men da blir de jo flotte, ikke sant?

— Hva er en flott dukke for deg?

— Når jeg er fornøyd med helheten. Drakten, det malte ansiktet, håret - alt.

— En fin teddybjørn da?

— Den må ha et godt uttrykk. Du må føle at når du ser på den, så ser den tilbake på degý

Teddyen 100 år

Denne høsten kunne forresten teddybjørnen feire sitt hundreårsjubileum.

Som så mye annet stammer også teddyen fra USA. Historien forteller at den daværende presidenten Theodor «Teddy» Roosevelt var på jakt. Han nektet å skyte en liten bjørneunge, men løftet den i stedet opp i armene. Dette ble det tegnet et bilde av. En våken eier av en leketøysbutikk luktet business og kalte sine leketøysbamser for teddyer - og siden har vært slik.

Den internasjonale teddybjørndagen er forresten 27. oktober, på Theodore Roosevelts fødselsdag. Givende arbeid

— Å lage sin egen teddybjørn er en fin hobby. Jeg har hatt planer om kurs for interesserte, men det meldte seg for få nå i høst. Kanskje vi kan få til noe på folkehøgskolen etter nyttår? Å skape noe trivelig med hendene kan jeg forsikre er givende arbeid. Du får et helt annet forhold til slike ting, enn til det man bare kjøper over disk, sier Solgunn som har holdt på i en tiårs tid nå med sine dukker og teddyer.

Noen blir til gaver, de fleste blir værende der de ble til.

— Neste prosjekt kan bli dukkehus. Mannen min er medgjørlig, særlig etter at han kom til å knuse et eggesprøtt dukkehode. Stakkar! Da ble det tyst her i huset, ler den blide formingslæreren på Hylkje - og når vi tenker etter - så lo visst både Eivind, Hedda, Sturla, Kathinka og Bruder Ergerlich litt de også. Eller var det bare et synsbedrag der i dukkehjemmet?

«Se på min lille teddy du - som ligger her på armen nu, så blunker han til dukken min, som ligger der i sengen sin». Fra Åsta Hjelms «Se på min lille Teddy du» sunget av Lille Grethe.