Når det kommer til formidling oppstår ofte en klassisk konflikt mellom journalistikken og Akademia.

I journalistikken vil vi forenkle, ha tydelig budskap og spisse, ja til og med morsomme poenger. Vi vil formidle ved å ta i bruk pedagogiske metoder som kan nå flest mulig lesere.

Forskeren vil ofte gå grundigere til verks, ta med alle forbehold om alt man ikke er skråsikker på, stille spørsmål istedenfor å komme med svar, og gjerne dyrke sitt fagområde med sine faguttrykk.

Mange journalister puster tungt når oppdraget er å lage journalistikk av et interessant, men akk så omstendelig vitenskapelig arbeid. Vi må lese langt og lenger enn langt for å finne poenget.

Frank Aarebrots triks

Vi i Bergens Tidende mener at det å lykkes i å formidle kunnskap som treffer et stort publikum, er et kvalitetstegn. De som ikke klarer å formidle, har et problem.

Mange har enkelte triks å lære av professor Frank Aarebrot.

Og nå vil vi gjerne ha Akademia med på laget. Vi vil ha flere spennende artikler og mer aktuelt stoff fra forsknings— og kompetansemiljøene i regionen. Og vi vil gjerne synliggjøre miljøene som finnes på en bedre måte enn det vi gjør i dag.

For det finnes mye – fra Havforskningsinstituttet, Bjerknessenteret, Uni Research, NHH, Nansensenteret, Vestlandsforskning, giganten UiB med alle sine forgreininger og enda flere.

En overraskelse

Og ikke minst: Vi ber forskere, professorer og andre kunnskapspersoner selv skrive om sine fagområder – enten det er forskning på depresjoner, fenomener i atmosfæren, utviklingen i Kina, boligpriser eller hvordan vi skal finansiere fremtidige pensjoner.

Vi gir fagpersonene selv spalteplass på viktige nyhetssider.

Bergens Tidende tilbyr coaching og oppfølging under skriveprosessen. Og våre designere og sideprodusenter behandler stoffet etter vanlige journalistiske kriterier og gir det en god presentasjon.

Kan dette går bra?

De siste ukene har jeg hatt mange interessante samtaler med ivrige og flinke fagfolk i ulike forskningsmiljøer. Nesten alle har takket ja til muligheten om å formidle sitt fagområde til en bredere lesergruppe gjennom Bergens Tidende.

Og mange behersker formidlingens kunst. Overraskende mange.

Mange fine ord

Kommende uke innfører vi den nye vignetten «Innsikt» og starter publiseringen av de første artiklene.

Stoffet under denne vignetten må ikke forveksles med Bergens Tidendes egen nyhetsjournalistikk. Den fortsetter som før. Stoff under vignetten «Innsikt» skrives av forskerne selv.

Forskningsformidling er en viktig del av det å være forsker, ja faktisk en lovpålagt del av universitetets oppdrag.

På papiret er ambisjonene høye: «Et hovedformål med forskningskommunikasjon er å styrke en demokratisk samfunnsutvikling gjennom å bidra til et samfunn bestående av opplyste og kritisk tenkende borgere», heter det i UiBs egen formidlingsstrategi.

Videre: «Kunnskap er også en drivkraft som kan fremme næringsutvikling, velstand og livskvalitet. God forskningskommunikasjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt kan bidra til dette, blant annet gjennom å fremme forskningsbasert innovasjon.»

Fine ord. Vi tror vi har mange spennende artikler i vente. Bergens Tidende vil gjerne gi drahjelp til å formidle mer interessant og lett tilgjengelig stoff fra Akademia.