Briten Mark Sykes og den franske diplomaten François Georges-Picot satt langt borte da de i all hemmelighet ble enige om hvem som skulle ha kontrollen over hvilke områder av Det osmanske riket — den såkalte Sykes-Picot-avtalen fra 1916. De nye makthaverne ønsket også kontroll over ørkenområdene.

Mens noen områder skulle styres direkte av stormaktene, var andre såkalte interessesfærer der en eller flere arabiske stater kunne få eksistere. Med unntak av deler av dagens Syria og Mosul var dette lite tilgjengelige ørkenområder. Det skulle heller ikke være noen innenlands tollbarriere mellom franske og britiske områder.

Avtalen forble ikke hemmelig lenge. Da bolsjevikene tok over i Russland i 1917, fant de avtalen og publiserte den.

Sykes-Picot-avtalen ble aldri implementert i sin helhet, men ble likevel utgangspunkt for de moderne grensene. Slik har traktaten blitt et symbol på regionens «unaturlige» oppdeling, og dens død er spådd flere ganger. Med inntoget i Irak og den tilsynelatende oppløsningen av én grense, har ISIS kommet nærmere enn noen noensinne. Imperiegrenser dør likevel sakte. Området som ISIS nå har tatt kontroll over, Mosul, er det som opprinnelig var lovet til Frankrike. Fremfor å knuse en grense, gjenskaper de kanskje bare en av dem som ble foreslått i den opprinnelige avtalen.