• Det tristeste med denne jobben er alle de psykiatriske pasientene vi tar oss av. Det flotteste er å hjelpe folk, sier Rasmus Eikemo (58), vaktsjef i Hordaland politidistrikt. I går gikk han av etter å ha holdt styr på kriminalitet og ulykker i Bergen i 10 år.

Nå planlegger han å bruke tiden sin på sjøen og i fjellet ved hytten sin i Masfjorden.

— Jeg skal bruke en del tid på å spe på inntekten med fisk fra Fensfjorden. Det er vemodig å gi seg, men jeg gleder meg også til mer fritid, sier Eikemo.

Gjennom 36 år i politiet har Eikemo vært en av byens aller triveligste i etaten. Det vet vi i pressen godt. Det er nemlig vaktsjefen ved Hordaland politidistrikt vi ringer til for å få vite hva som skjer hver dag av ulykker og kriminalitet. Eikemo har gått i turnus med fem andre døgnet rundt på politikammeret i sentrum.

— Vi har det daglige ansvaret for alt som skjer i Hordaland. Det er vår jobb å sende ut patruljer der det måtte skje noe, starte søk hvis noen er forsvunnet, skrive folk inn i arresten og så videre, sier Eikemo.

Narkotikaen endret alt

Veldig mye har forandret seg i Bergen siden bergenseren fra Øyjorden satt på en fiskebåt i Kuwait i begynnelsen av 20-årene og bestemte seg for å bli politimann.

— Det ble en ny tid etter at omfanget av narkotika eksploderte på slutten av 70-tallet. Uten narkotika ville vi omtrent ikke hatt kriminalitet, sier Eikemo, som jobbet fem år ved narkotikaavsnittet før han ble vaktsjef.

Han kjenner mange av byens narkomane og gjengangerkriminelle veldig godt.

— Jeg beundrer alle mødrene som ringer her for å finne ut av hvor barna er. Mange av de narkomane plager livet av foreldrene sine, men likevel ringer mødrene bekymret. Det er ikke mange fedre som ringer, sier bergenseren.

Det meste av det arbeidet han har vært involvert i er av trist og tragisk karakter. Hvordan takler man det?

— Det kan høres kynisk ut, men det preller av. Jeg kan jo ikke ta det med meg hjem. Jeg har ikke hatt søvnløse netter av denne jobben. Og vi er flinke å snakke om ting når det har vært noe alvorlig her. Men det er vanskelig å sende folk ut på væpnede aksjoner, sier pensjonisten fra Øyjorden.

Tidligere hadde vaktsjefene ansvar bare for Bergen kommune, men etter den siste reformen ble hele Hordaland til et distrikt.

— Omleggingen har gått fint. Jeg er imponert over lensmennene og betjentene i de ulike distriktene. Det er fremdeles de som gjør det viktigste arbeidet, sier Eikemo.

Mye tid på de psykisk syke

Han synes det mest positive med politikarrieren har vært å hjelpe folk, og han gleder seg når personer som har vært borte kommer til rette igjen i live. Men han innrømmer at mye er til å sette seg ned og grine av.

— Noe av det mest deprimerende er alle de psykiatriske pasientene vi må ta oss av. Det er mange etter hvert, og vi bruker mye tid på det. Ofte sitter betjenter på legevakten i timevis på grunn av folk som er så syke at de ikke kan være alene. Det er forferdelig at det ikke er flere i helsevesenet som kan ta seg av disse pasientene, mener Eikemo.

I tillegg knyter det seg i magen hans når han ser små barn med narkomane foreldre.

Men om det er mange utfordringer, synes han at hordalendinger flest oppfører seg veldig bra.

— Det er sjelden vi hopper i stolen. Bergen er egentlig en stille, liten by der det skjer imponerende lite, sier Eikemo.

SISTE DAG PÅ JOBBEN: De seks vaktsjefene i Hordaland politidistrikt har et veldig stort ansvar, og er noen av de mest erfarne i politiet. I går gikk en av dem, Rasmus Eikemo, av etter 10 år i jobben. Nå skal han bruke tiden sin på hytten i Masfjorden.
FOTO: EIR STEGANE