Dermed vedtok bystyret i statsministerens hjemby en høringsuttalelse der de sier at regjeringens forslag til reservasjonsrett rammer enkeltkvinner, er prinsipielt problematisk og uthuler ordningen med allmennpraktiserende fastleger. Bystyret gir et klart råd om ikke å innføre ordningen.

Les hele vedtaket her!

De fleste av partiene hadde fristilt sine representanter i saken, noe som gjorde avstemningen mer interessant enn vanlig er. Åtte av de 41 som stemte imot reservasjonsrett kommer fra Solbergs eget partilag, Bergen Høyre.

En av dem er Geir Kaland. Han er ikke bekymret over at han kan bidra til ytterligere hodepine for statsministeren.

Frp-er sto bak opprøret

— Hvis man ser på antallet kommuner som har sagt nei til reservasjonsrett, så tror jeg denne utfordringen er velkjent for regjeringen lenge før vi behandlet saken. Vi er ikke bundet i samme grad som stortingsgruppen, og jeg mener det er viktig å vise velgerne lokalt at det finnes Høyre-politikere som er helt klart imot dette, sier han.

I Frp var det to representanter som brøt ut og stemte imot egen regjerings forslag, Guttorm Alvsaker og Morten Myksvoll. Sistnevnte var også aktiv i debatten.

— Dette er en sak som rører en nerve i meg. Kvinners rettigheter står på spill, sier han.

Sammen med Ap og Venstre hadde Myksvoll forfattet forslaget til vedtak som klart konkluderte imot reservasjonsrett. Byrådet ville kun vedta at saken om reservasjonsrett ikke skulle være en sak for lokaldemokratiet, men bli avgjort på nasjonal nivå. Det syntes både opposisjonen og flere i byrådspartiene ble for feigt. Enden på visen ble at begge punktene ble vedtatt, noe byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) undret seg over.

- Selvmotsigelse

— Det er litt selvmotsigende at bystyret først vedtar at dette ikke er en sak for lokaldemokratiet, og deretter gir et klart råd om at reservasjonsretten ikke skal innføres. Det betyr at regjeringen må trosse bystyreflertallet dersom ordningen skal innføres, sier hun.

Geir Kaland innrømmer at det kan virke selvmotsigende.

— Men det ble slik som konsekvens av at byrådet ikke var tydelig nok i sin innstilling. Mange mente at vi burde komme med en konklusjon, og da var det dette forslaget det kunne bli flertall for. Jeg synes ikke det er perfekt, men mener vi måtte gi et signal, sier Kaland.

Ordfører Trude Drevland (H) har tidligere markert seg som en sterk motstander av reservasjonsretten. Likevel stemte hun i tråd med byrådets innstilling.

— La det likevel være hevet over enhver tvil at jeg er imot enhver reservasjonsrett og -mulighet, sa hun fra talerstolen.

Frihet fra eller frihet til?

Bare fem av 150 kommuner som så langt har uttalt seg, har støttet reservasjonsretten, og debatten har vært følelsesladd i hele landet. I Bergen ble den relativt saklig og fattet, selv om Oddny Miljeteig (SV) dro inn både drap på abortleger i USA og katolsk antiabortkamp i Spania.

— Noen mener at jeg nå drar det for langt, men jeg husker godt kampen for selvstendig abort. Fastlegen er pasientenes dør inn til helsetjenester. Da skal man slippe å bli møtt med moralisering og misjonering.

Marita Moltu (KrF) reagerte på fremstillingen.

— Samvittighetsfrihet er en sentral menneskerettighet. Europaparlamentet sier at helsepersonell ikke skal presses til å gå imot sin samvittighet. Her har vi to rettigheter som står imot hverandre, men det er mulig å ivareta begge. Jeg er ikke imponert over viljen til å ta hensyn til andres samvittighet, sa hun - og fikk motbør fra Morten Myksvoll:

— Å snakke med fastlegen sin om abort er en rettighet. Å være fastlege er bare en mulighet, sa Frp-eren.

Myksvoll fikk igjen motstand fra en av sine partikolleger, varaordfører Tor Woldseth:

— Vi politikere er glade for at vi er fristilt i denne saken som gjelder vår samvittighet. Men kanskje skal vi gi legene den samme friheten i saker som gjelder deres samvittighet? Derfor, i frihetens navn, støtter jeg forslaget om reservasjonsmulighet.

Bystyre23.april10.jpg