JOHN LINDEBOTTEN

Buenos Aires

— Men du må ha på deg jakke. Slips er ikke nødvendig, men man må ha jakke på i The American Club. Det er ikke alle som er klar over det.

Formaningen fra Thorleif Jølster er vennlig, men ubønnhørlig, uttalt på et aldeles ulastelig erkebergensk når vi snakkes på telefonen kvelden før. Man skulle ikke tro at 78-åringen både er født og har tilbrakt storparten av sitt liv i Argentina.

Jeg er tydeligvis ventet. En mann står klar og åpner heisdøren i 1. etasje. Heisen, som bare går til The American Club, fører oss rett opp i 10. etasje i Viamonte 1133 midt i sentrum av Buenos Aires.

Skal det være champagne?

En eldre herre har satt seg godt til rette med en avis i lobbyen. Han mønstrer den nyankomne, og vi er straks klar over hverandre. Thorleif Jølster inviterer meg med inn i baren

— Hva vil du ha? Skal det være ett glass champagne? Min bror, Nils Johan, er litt forsinket. Han sitter fast i trafikken.

Nils Johan, 76, dukker opp etter et kvarters tid, og vi tar plass ved et vindusbord med hvit duk. Vi ser ned på den praktfulle, men akk så nedslitte operaen, Theatro Colón, og har vidt utsyn over den enorme trafikken på Buenos Aires hovedgate, Avenida 9 Julio. Kelneren kommer med menyen. Nils Johan snakker bergensk like elegant avslappet og med samme vennlige selvsikkerhet som sin bror.

Herreklubb

— Dette er en herreklubb der du må være medlem eller bli invitert av et medlem for å komme å spise lunsj. Men tidene er ikke lenger som de var i Argentina. En gang disponerte The American Club fire etasjer i dette bygget. Nå har vi bare én etasje. Tidligere var det vanlig for forretningsfolk her i Buenos Aires å ta to timer lunsjpause midt på dagen. Nå for tiden har de ikke tid til mer enn 30-40 minutter.

— Og nå kan til og med kvinner bli medlemmer i The American Club.

Fargehandler i Strandgaten

Nils Johan er barnelege, utdannet i Argentina, men han har også arbeidet en periode på Rikshospitalet i Oslo. Til tross for sine 76 år tar han fremdeles imot pasienter.

Thorleif er forretningsmann med utdannelse fra USA. Inntil for to år siden var han styreformann i Mustad. Fiskekrokfabrikken på Gjøvik har en avlegger i Argentina som produserer hestesko.

— Men det startet som Norsk-Argentisk Handelskompani og går tilbake til 20-tallet, forteller Thorleif. - Far var fargehandler Nielsen i Strandgaten. Han var kjemisk ingeniør, og ble engasjert av en rekke kapitalister, blant dem skipsreder Jacob Kjøde, for å bygge opp en produksjon av garveekstrakt for lærindustrien. Dette var i Nord-Argentina, i Chaco-provinsen, hvor det fantes en spesiell og hard tresort som egnet seg til formålet.

— Men litt etter litt hvert ble garveekstrakt mindre viktig. Produksjonen ble solgt til engelske interesser, og virksomheten gikk over på handel. Det ble opprettet et Norsk-Argentisk Handelskompani, som hadde kontor i Solheimsviken i Bergen. Det gikk mye på lær og saltede huder. På 30-tallet kom de økonomiske nedgangstidene, som også rammet skipsfarten, men kontoret i Buenos Aires fortsatte, og representerte etter hvert mange norske firma, som Mustad, Bjølvefossen, Hydro og Elkem.

Jølster og Iölster

— Å hete Jølster, snakke perfekt erkebergensk og bo i Buenos Aires. Dette krever en forklaring. Hva knytter dere to til indre Sunnfjord?

— Det var slik at far var svært betatt av landskapet i Jølster. Så betatt at han søkte om å få ta navnet som familienavn. Den gangen var det en omstendelig affære. Det måtte for eksempel kunngjøres i Jølster, forteller Nils Johan.

— Men de hadde uttalerett, og ingen protesterte. Saken gikk deretter helt til statsråd. Dette var på 30-tallet og Trygve Lie undertegnet dokumentet, sier Thorleif.

Her i Argentina staver vi forresten navnet vårt Iolster for at det skal lyde sånn noenlunde når det uttales på spansk.

Thorleif forteller at han var i Bergen senest i september i år. Da bodde han hos en niese på Skjoldhøgda.

Det falt i Thorleif sin lodd å overta firmaet i Buenos Aires etter faren. Som 19-åring dro han til USA for å studere økonomi.

— Det var i 1945, og verdenskrigen var ennå ikke slutt. Jeg måtte love min mor å ikke verve meg til krigen. Jeg hadde jo tenkt litt på å slutte meg til den norske avdelingen Little Norway i Toronto i Canada, men det ble uaktuelt siden krigen gikk mot slutten.

600 melkekyr

Siden giftet Thorleif til en storgård, estancia, som ligger 370 kilometer sør for Buenos Aires. Det tar fire-fem timer med bil. Der har de bl.a. 600 melkekyr. Estanciaens bærer navnet Huacahue. Hvordan det uttales, har vi rett og slett glemt. På visittkortet bærer Thorleif Iölster tittelen director. - Har du tid, må du komme på besøk til oss, så kan du ble kjent med Iölster-klanen.

Nils Johans kone har røtter både i Sveits og i Argentina. Det har ført til at opphold i Europa gjerne er blitt lagt til Sveits i stedet for Norge. Begge har barn og barnebarn. Men de innrømmer at det er så som så med norsken hos etterkommerne, for ikke å snakke om bergensdialekten.

STIL: Nils Johan, t.v. og Thorleif Jølster spiser jevnlig lunsj i The American Club i Buenos Aires. Men de beklager at grunnlaget for lunsjklubben skrumper inn. Av opprinnelig fire etasjer er nå bare én etasje tilbake. En epoke går mot slutten.<br/>Foto: JOHN LINDEBOTTEN