Klokken 18.15, denne tragiske dagen i juli, fikk Øystein Teigre melding om å komme sporenstreks.

Et kvarter senere ble Teigre, spesialist i klinisk psykologi, møtt av et kaos ved Sundvolden Hotel. På hotellet var det så smått etablert et mottakssenter for de overlevende fra Utøya.

I resepsjonen lå noen av ungdommene passive. Andre løp frem og tilbake. En av dem sa til ham:

— Det er noe galt oppe i hodet mitt. Er du sikker på at han ikke er bak hotellet og skyter oss nå gjennom vinduene?

Hvisket om døde

Gjennom kvelden og natten ble Teigre blant de få psykologene som hjalp de overlevende gjennom de første timene. Han har skrevet om hva han opplevde i den nyeste utgaven til Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Der beskriver han hvordan noen ungdommer kom rett til ham for å fortelle hvordan de hadde det. Andre satt alene, med dyner rundt seg. Klærne var borte. Flere lånte telefonen hans for å ringe.

— Noen av dem klarte ikke å slå numrene selv, de var så kalde, sier Teigre til BT.

Han forteller om en følelse av maktesløshet. Han var en stund den eneste psykologen i et bygg der flere av dem som slet mest ble samlet.

"Jeg skulle vært ti, hvor er de andre", spør han i teksten.

Etter hvert kommer også andre psykologer fra blant annet Modum Bad.

Teigre sier informasjon og ledelse på stedet var mangelfull. Det ble også et problem for ham.

— Du trenger å vite for å kunne berolige eller bekrefte. Vi visste ikke hvor mange som var døde. Det ble sagt ti fra politiet, mens en hvisket til meg at det var minst 30, sier Teigre.

Møter høsten

Det er nå syv uker siden terroraksjonene. Seinreaksjoner etter en dramatisk hendelse begynner typisk 6–8 uker etterpå, selv om dette er svært individuelt.

Grete Dyb er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun sier høsten kan bli utfordrende for mange av ungdommene.

— Nå møter ungdommene livet slik det er. For mange vil følelsen av at livet har endret seg, kunne føre til mistrivsel. De kan få symptomer som kan ligne på depresjon, og det kan også føre til depresjon, sier Dyb, som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Lett irritert

For overlevende som hittil har klart seg bra, er faren for sterke psykiske reaksjoner i etterkant mindre.

— Utsatte reaksjoner er mindre vanlig. Men sjokkopplevelsen kan virke beskyttende, man er nummen, og etter en tid går det opp for folk hva de har vært med på. De kan for eksempel innse at de var i større fare enn de hadde trodd, sier psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi.

Han peker på at irritabiliteten kan komme til å øke hos noen fordi man har brukt tid og energi på å behandle det man har vært med på.

— Så sover man dårligere, og da blir man enda mer irritabel, sier Dyregrov.

Typiske diagnoser etter en dramatisk hendelse er posttraumatisk stressyndrom, angst, depresjon og rusproblemer.

Velstelte

Klokken halv fire, natt til 23. juli, måtte Øystein Teigre kaste inn håndkleet for dagen. Han var utmattet, fysisk og følelsesmessig. Han hadde hørt historier om kulehull i unge kropper, om følelser av skyld og svik. En av ungdommene sa at han aldri ville være med i AUF lenger. Det var for farlig.

Morgenen etter begynte Teigre på nytt. Han var der til de siste ungdommene reiste.

— Det var rørende da de tok avskjed med hverandre. All den omsorgen for hverandre, ut fra et kaos av selvmordstanker, dødsangst og paranoia, sier han.

Psykologen sier han møtte flere av dem igjen da de overlevende fikk reise tilbake til Utøya i august.

— Jeg skulle være litt i bakgrunnen den dagen. Mange tok likevel kontakt med meg. En av dem fortalte at det ikke gikk så bra. Han fikk ikke sove, og livet var ikke så lett, men at han tross alt var til stede, sa han.

Selv syntes Teigre det var «fryktelig sterkt» å se AUF-medlemmene på nytt, i en annen situasjon.

— De var så velstelte og rene og i skikkelige klær.