— Dere nordmenn har ikke så mye mellom skolestart og jul. Halloween er gøy sånn, sier amerikanske Richard Brekne.

KLADD: Ansiktene tegner Richard Brekne på papir først, før han overfører dem til gresskarene.
Tor Høvik

I det vesle huset nederst i Sydneskleiven gjør han klart til årets halloween. For i morgen er det fare for at små vampyrer, monstre,

JANUSANSIKT: - Jeg pleier å lage ett skummelt og ett blidt ansikt, men valgte disse to i år, sier Richard Brekne.
Tor Høvik

spøkelser og hekser kommer på døren for å høre om det finnes knask å få eller knep å gi.Richard Brekne har bodd i Norge siden 1981, men halloweentradisjonen tok han først opp for ti-tolv år siden. Nå er huset han og konen Siri Mjelde bor i av de meste populære å besøke i gaten. Her er det garantert godteri å få.

— Det verste jeg visste da jeg var liten, var å få bare én liten ting, sier Brekne med en latter.

Lys og lykt

Halloweenforberedelsene hjemme hos Brekne og Mjelde er enkle: gresskarlykter og godteposer.

Med en liten kniv former Brekne to gresskarhoder. Først har han skåret av toppen og tatt ut løst kjøtt og kjerner. Med penn har han tegnet på ansiktene han nå skjærer ut.

— Det er litt tålmodighetsarbeid, dette, sier Brekne, mens vante hender forvandler den store grønnsaken til et smilende ansikt.

Deretter er det bare å fylle i med litt folie i topp og bunn og sette i et stearinlys.

Populære med et pang

Før 2000 var det nesten umulig å få kjøpt gresskar i Norge, forteller informasjonssjef Britt Kåsin ved Opplysningskontoret for frukt og grønt.

— Rundt år 2000 sa det bare pang, og da folk begynte å kjøpe hekse- og flaggermusgreier og svarte kapper, kom også gresskarene i butikken, sier Kåsin.

Noen år senere fantes det flere norske produsenter, og i dag er Norge selvforsynt. Kåsin regner med at det vil selges godt over 1000 tonn gresskar i år.

Storfeiring

Museumspedagog Margareth Hosøy ved Kulturhistorisk museum tror de var aller først i Bergen til å arrangere et stort halloweenarrangement.

— Den amerikanske feiringsmåten var tatt i bruk her i Norge, og da tenkte vi at vi kunne ta den inn til oss, sier hun.

Til neste år har de tiårsjubileum, men gjør det på sin måte, forsikrer Hosøy. Lysene slås av i hele museet, og i lommelyktlys får vikingsverd, gamle krusifiks og mumier et litt annet skinn.

Matnyttig

VINDUSGLØTT: Gresskarene passer fint å skjære ut dagen før halloween for kjøttet holder seg ikke så lenge.
Tor Høvik

Når lyktene har gjort nytten i Sydneskleiven, skreller og damper Brekne grønnsaken og bruker den i pai til Thanksgiving og formkake til jul. IfølgeHan synes det er bra at den amerikanske tradisjonen er blitt fornorsket, at det heter knask eller knep i stedet for «trick or treat» og at kostymene ofte er hjemmelagde.

— Jeg savner egentlig ikke så mye fra USA, men når dette først dukket opp, tenkte jeg at det ikke var så dumt. Det er ikke noe problem så lenge man ikke mister kontrollen, sier amerikaneren.

Konen forteller at det de to siste årene har vært i overkant av 40 barn på døren.

— Når dette har stått i BT, er jeg redd det kommer enda flere i år, så jeg har kjøpt litt ekstra, sier Brekne.

— Det er ikke meldt så fint vær, sier Mjelde, og legger til:

— Men det pleier ikke å stoppe barna.