Men Marit Strømsnes føler det er noen skjær i sjøen, særlig for barn og unge. Hovedgrunnen er at departementets «Kvalitetsutvalg» foreslår at spesialundervisning i skolen skal vekk og erstattes med «tilpasset» opplæring. Det innebærer at logopedi skal bli et helseaspekt i stedet for å være underlagt PPT-tjenesten i skoleverket. Det bekymrer henne og logopedkollegene hennes.

— Hvorfor?

— Vi er redd for at elever med spesielle behov kan falle utenfor. Alle som kjenner stammere eller barn med andre språkproblemer vet hvordan det sliter både på vedkommende og omgivelsene, sier Marit Strømsnes.

Lærer og logoped

Selv har hun lang erfaring i skolen. Hun tok lærerskolen i Kristiansand, og deretter utdannelse ved Universitetet i Bergen. Etter 25 år som lærer tok hun logopedi ved Høgskolen i Bergen. De ti siste årene har hun jobbet som logoped i kommunen.

I dag er logopediutdannelsen endret, og tas som et helsefag med mastergrad. Det er grunnen til at Kvalitetsutvalget vil definere logopedene som helsearbeidere. «Pasientene» skal fortsatt deles inn i tre kategorier: førskole, barneskole og voksne.

— Er det mange barn som trenger hjelp?

— Normalt regner vi periodevis to til tre elever i hver klasse i en eller annen form, enten stamming, ordforråd eller artikulasjon. For oss andre høres språket deres «merkelig» ut, og omgivelsene oppfatter mer måten de snakker på, enn innholdet. Vår jobb blir da å lære ungene å uttrykke seg slik at andre forstår dem. Hos mindre barn er «forsinket» språk ofte det største problemet.

— Så dere er ikke så begeistret for barnespråk?

«Dakars lille dutten»

— Nei. Da hemmer foreldrene språkutviklingen. En annen grunn til forsinket språk kan være umodne foreldre som gir begrensete intellektuelle og språklige stimuleringer. Vi vet at mange strever med å være gode nok språkmodeller, de er for stresset eller rett og slett har nok med seg selv og er ikke bevisst nok på utfordringen å lære barna en god uttale eller stort nok ordforråd.

— Jeg hørte en far som ga sønnen sin en reprimande: «Du får faen ikkje lov til å si faen». Dessverre er det slik at mange, både barn og voksne, mangler språklige nyanser, og kan dermed ikke utnytte mulighetene språket gir. Alt blir «greie» i stedet for konkrete gjenstander, og dette arver ungene, sier Marit Strømsnes.

— Jeg tipper at slike barn ikke blir lest særlig mye for, og på den måten mister de muligheten til å skape indre bilder. Det er viktig at de små får øve seg i å omgjøre tankene til språk, eller la språket forme ideene, legger hun til.

— Mange ungdommene sier sjøpe eller sjino. Vi vet jo hva de mener, men hvis noen sier dasser i stedet for gasser, blir det verre. Dette er noe vi jobber med. Vi må for eksempel lære ungene å si gutt i stedet for dutt. For litt større kan det være andre utfordringer, men det er viktig at vi kommer tidlig inn i bildet, ellers kan problemene forsterke seg.

Gir seg som leder

For voksne pasienter kan utfordringen bli annerledes. Utenom stammeproblemet som ennå ikke er løst, kan det være stemmelidelser etter operasjoner, noen har ødelagt stemmen sin, såkalt fonasteni, et kjent problem blant aerobik-instruktører, eller ødelagte strupehoder etter kreft eller andre sykdommer.

Misbruk av stemmen kan også føre til heshet, og hvis den varer i mer enn tre måneder må logopeden inn i bildet med øvelser for å få stemmebåndene til å arbeide smidig igjen. En stor gruppe er voksne som har tapt språkferdigheten etter hodeskader ved ulykker eller hjerneblødning, såkalt afasi.

Nå gir Marit Strømsnes seg som leder i Hordaland og Sogn og Fjordane logopedlag, etter seks år ved roret. Det synes hun er lenge nok, og årsmøtet får i oppdrag å velge ny leder for de 254 medlemmene i interesseforeningen.

Men i helgen skal de vel 90 på årsmøtet lære mer av dr. logoped Turid Helland som skal forelese om dysleksi i ulike former og nytt i dysleksi-forskningen.

MARIT STRØMSNES gir seg i dag som leder i Hordaland og Sogn og Fjordane logopedlag, etter seks år ved roret. Samtidig jubilerer interesseorganisasjonen med å gi ut en bok om de første 20 årene.<p/>FOTO: ØYVIND ASK