Forskningen er den første som viser at risikofaktorer som lav fødselsvekt og prematuritet ikke bare øker risikoen for å utvikle ADHD hos barn, men også for ADHD hos voksne.

Forsker Anne Halmøy ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen, la disse funnene frem sammen med kolleger nylig. Artikkelen ble publisert i tidsskiftet Biological Psychiatry, skriver Dagens Medisin.

Forsker på voksne

Den relative risikoen for at mødre med epilepsi skulle få barn med ADHD, var på 1,7, sammenlignet med øvrige mødre. Hvordan epilepsi hos mor og ADHD hos barn henger sammen, gir studien ikke svar på.

— Det trengs mer forskning for å teste hypoteser for mulige sammenhenger. Vi vet for eksempel ikke om det er en felles underliggende genetisk sårbarhet mellom tilstandene, bruk av epilepsimedisin, eller om epileptiske anfall i svangerskapet kan ha påvirket fosterets utvikling på negativ måte, sier Halmøy, som er overlege ved Kronstad distriktspsykiatriske senter ved Helse-Bergen, til Dagens Medisin.

Hennes forskning skal øke forståelsen om risikofaktorer for ADHD som varer til voksen alder.

Halmøys studie er et samarbeid mellom Medisinsk Fødselsregister og Institutt for Biomedisin, og inngår som en del av virksomheten ved K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen.

Genetisk

Generalsekretær Tor Eikeland i ADHD Norge mener voksne som får diagnosen ADHD burde ha vært diagnostisert mye tidligere.

Han forteller at mange foreldre oppdager sin egen ADHD-tilstand når deres barn blir utredet og diagnostisert.

— Omtrent fra 75 til 80 prosent av tilfellene er genetisk bestemt, sier han til Dagens Medisin.

Han er derfor glad for at det forskes mer på ADHD hos voksne.