— Nå er det bare mannen min, katten og jeg som bor hjemme, så nå er det ikke noe problem for meg å ha tid til å være leder, ler Mette.

Hun har vært med i ammehjelpen i 26 år, og har vært leder tidligere også. Nå mener hun at det egentlig burde være en yngre kvinne som overtok.

— Men de er så travle med eksamen, små barn og amming og alt. Og jeg er jo ganske entusiastisk ennå, sier hun.

Slet selv med amming

Da Mette fikk sitt første barn for 26 år siden, opplevde hun at det var vanskelig å få til ammingen. Da som nå jobbet hun som barnepleier, og hadde hjulpet andre mødre slik at de fikk til å amme.

— Det var virkelig gråt og tenners gnissel noen uker. Jeg gråt og datteren min gråt. Både mannen min og en bekymret mormor støttet meg, og jeg fikk det til. Deretter kontaktet jeg Ammehjelpen.

I dag består Ammehjelpen i Bergen av om lag 17 ammehjelpere. Noen er forholdsvis nybakte mødre, mens andre er på Mettes alder. Men det er plass til flere, understreker den erfarne ammehjelperen. For å kunne være ammeveileder må man selv ha erfaring med amming.

800 telefoner på et år

Ammehjelpen gir først og fremst veiledning og hjelp via telefon. I løpet av 13 måneder tok Ammehjelpen i Bergen i mot 885 telefoner. De reiser også på noen hjemmebesøk.

— Det de fleste er usikre på, er om de har nok melk. Da jeg slet, sa mannen min at jeg skulle hatt et gjennomsiktig bryst med en måler slik at jeg kunne være sikker på at jenten hadde fått i seg nok, smiler Mette.

Hun forteller at flere enn før tar kontakt med Ammehjelpen, og tror noe av grunnen til det er at liggetiden på KK er blitt kortere.

— Kvinnene kommer ofte hjem etter to dager, og har ikke kommet godt i gang med ammingen på sykehuset. Så blir de usikre når de kommer hjem, sier Mette.

— Hjemme hos oss har amming virkelig vært en del av livet i huset, det tror jeg både mannen min og de fire barna kan skrive under på. Ofte ringte telefonen idet jeg skulle til å sette middagen på bordet. Barna var også med meg til KK når jeg skulle snakke om Ammehjelpen. På et tidspunkt tror jeg at jeg kunne trykket på en knapp, så kunne ungene fortalt alt om amming, ler hun.

Startet i Russland

Norske kvinner er flinke til å amme, og er heldige som har så lang permisjon at man har mulighet til å amme i mange måneder, mener Mette.

For ti år siden var hun med på å starte Ammehjelpen i Russland, og hun har vært der flere ganger siden. Oppstarten var vanskelig, både sykehusene og kulturen var svært ulik den hun var vant til. Men det gikk bra.

— Det viser seg at kvinner tenker og føler likt, mener Mette.