Livet som stortingspolitiker er fjernt fra den glansen i rampelyset som mange tror på, og noen drømmer om. De aller fleste av våre 169 folkevalgte kvinner og menn lever i skyggen av de store begivenhetene. Bare få blir invitert til Skavland eller Lindmo, bare eliten får innkalling til Dagsnytt Atten, Politisk Kvarter eller de andre populære debattprogrammene. Du ser ikke benkesliterne fra distriktene på rød løper foran film— eller teaterpremierer. De sitter på hybelen, og ser det hele på fjernsyn.

Den jevne representant for vårt folk blir sjelden sett, sjelden hørt og knapt registret av oss i media. For enkelte er det helt all right. For andre er det tungt.

Fra første til siste benk

Overgangen fra å være en viktig person hjemme til å bli en oversett person i hovedstaden, er tøff for mange. Det er brått å gå fra å være ordfører, til å måtte be om ordet sist på et gruppemøte. Kjente lokalpolitikere og fagforeningspamper blir ofte usynlige medlemmer i en uinteressant komité når de kommer på Stortinget.

Ingen rådmann eller formannskapssekretær forbereder sakene for deg. Du må jobbe selv, og likevel finne deg i at beslutningen blir tatt et annet sted: Høyere opp i partiet eller i regjeringen. Så må backbencheren stå frem og fronte en sak han og hun kanskje er sterkt uenig i.

Folk har bokstavelig tatt sin død av det.

Rus og ensomhet

Gjennom mer enn 25 år som journalist på Stortinget har jeg sett en rekke tilløp til tragedier. Representanter som kom langt ut å kjøre i sin tid som folkevalgt i landets parlament. De aller fleste ble berget. Først og fremst ved at de ble sendt hjem der de kom fra, der de hadde et nettverk og mennesker rundt seg.

Men ikke alle har klart det. En representant fra Vestlandet ble funnet død på sitt kontor tidlig på 1970-tallet. Det var intet kriminelt knyttet til det plutselige dødsfallet, som det heter.

Jeg har sett samferdselspolitikere som har vært så fulle at de ikke var i stand til å undertegne det viktigste dokumentet i perioden: Norsk Vegplan, det som nå heter NTP.

En representant slet så åpenbart med alkohol at BT tok det opp med hans parlamentariske leder. Enten måtte vi skrive om det, eller så måtte det ta en slutt. Mannen ble ikke renominert.

Den gang var det restauranten Tostrupkjelleren som lå snublende nær Stortinget. Nå er mange stamkunder på Lorry, som ligger like ved Stortingets hybelhus.

Kvinnenettverk

Det er sjelden å se en kvinnelig stortingsrepresentant slite åpenbart. Det kan ha sine forklaringer. En er at mange kvinnelige representanter danner nettverk på kveldene, gjerne på tvers av partigrensene. De drikker te hos hverandre, og noen driver med håndarbeid.

På 1990-tallet var "Søstrene Sisters" et begrep, en politisk jentegruppe rundt Grete Knudsen og hennes gitar. Det var ikke bare te de drakk, men de var inkluderende og hadde et samhold.Jeg har til gode å se noe "Brødrene Brothers" for mannlige representanter.

De som sliter, de sliter hver for seg.