Gjennom hele skolegangen har Lisa Austhamn (22) klart seg fint og fått gode karakterer, til tross for dysleksien. Enkel tilrettelegging har gjort at hun har kunnet følge vanlig undervisning.

— Jeg har aldri følt meg annerledes på skolen. Det var først da jeg kom til Universitetet at jeg følte jeg hadde et problem, sier stavangerjenten.

Hun har selv måttet finne ut hvilke rettigheter hun har som funksjonshemmet student i Bergen. Da hun gikk til UiBs rådgivere for å finne en tilfredsstillende lesesituasjon, fikk hun dette rådet da hun fortalte om sin frustrasjon:

— Jeg fikk beskjed om at jeg kanskje burde oppsøke en psykolog.

Vil ta embetsstudiet

I lov om universiteter og høyskoler heter det at «institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov».

Det Lisa trenger, er et rom der hun kan sitte i fred og jobbe. Hun har konsentrasjonsvansker, i tillegg bruker hun pc med eget program. I fjor tok hun grunnfag i psykologi, og nå tar hun opp et par fag for å få nok poeng til embetsstudiet. Forslaget om å reservere et grupperom når det ikke brukes til undervisning, har hun fått nei til fra UiB.

— Behandlingen jeg har fått er rett og slett horribel. Jeg har kommet med flere forslag til løsninger, men ingen er blitt møtt positivt, sier Lisa.

Hun føler seg som en kasteball.

— Da jeg oppsøkte rådgiver, ble jeg sendt videre til tre ulike veiledere - for så, etter en måned å bli sendt tilbake til den første. Det er frustrerende, sier Lisa. Hun er overrasket over rådet hun fikk fra en av de ansatte om å oppsøke psykolog.

— Hvordan reagerte du på det?

— Nei, jeg ble jo paff.

Tidligere tilbud borte

— Vi har ingen forpliktelser til å finne et eget rom til denne studenten. Men lovverket gir retningslinjer, sier Iren Igesund, førstekonsulent ved seksjon for student- og fakultetstjeneste ved UiB.

Hun beklager samtidig at UiB ikke har et ledig kontor å tilby Lisa Austhamn.

— Vi kan ikke bare stenge av et kollokvierom for at ett menneske skal sitte der. Vi har mange dyslektikere. De fleste klarer seg med tilrettelegging i forhold til eksamen, og det går bra, sier Igesund.

UiB har noen få kontorplasser for studenter med spesielle behov, men disse er det rift om. Lisa står på venteliste her.

— Problemet nå er at vi ikke engang har nok kontorplass til de ansatte, sier Igesund og legger til at Lisa har tilgang til systemet som forteller hvilke grupperom som til enhver tid er ledige.

- Har ikke hatt tid

Tidligere hadde UiB et kurstilbud til nye studenter med dysleksi. Det eksisterer ikke lenger.

— Vi har ikke hatt tid i år, men vi får se til høsten igjen, sier Igesund.

Tilgangen til grupperom-informasjonen har ikke hjulpet Lisa nevneverdig.

— Det fungerer ikke så godt. Skal jeg få plass, må jeg gjerne sitte i to timer utenfor og vente, sier Lisa. Å lese hjemme har hun ikke lyst til. Da mister hun den viktige sosiale biten. Innimellom har hun har vurdert å gi opp.

— Jeg har allerede førti tusen i studielån, og dersom studieforholdene fortsetter å være som de er, kommer jeg til å bruke lengre tid enn nødvendig. Da får jeg heller ikke lån. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde på.