Som tatt ut av et interiørmagasin skinte leiligheten i rødt, stål og parkett. Ingen private bilder hang på veggene, og det eneste som avslørte at det bodde mennesker der var noen rundstykker og et brød som i full fart var lagt inn i stekeovnen. Med plasten på.

Ingen på listen

— To par var innom det første kvarteret, men de var i etableringsfasen. For dem ble nok leiligheten både for stor og for dyr, sier visningsassistent Svein Nord Kristiansen.

3,2 millioner kroner er verditaksten for leiligheten på 103 kvadrat og fire rom i Wessels gate. Tilfeldig valgt blant dagens visninger på finn.no.

En halv time er gått og et par kommer inn døren. De rusler rundt i leiligheten, visningsassistenten står parat. Listen over interessenter er foreløpig tom.

Paret lar seg tydeligvis imponere. Fargevalg og kjøkkenløsning omtales i positive ordelag.

— Er dere interessert, spør Kristiansen.

— Nei, vi er her bare for å se, smiler paret.

Det viser seg at dette er de forrige eierne av leiligheten. Nysgjerrige etter å se hvordan leiligheten var blitt siden de selv bodde der.

Solgte en av seks

Klokken nærmer seg seks. Andre visningsrunde i leiligheten er unnagjort, og snart kan Kristiansen samle sammen bunken med prospekter og legge dem i stresskofferten, klare til gjenbruk.

Kristiansen har jobbet som visningsassistent siden han pensjonerte seg som bankrådgiver for fire år siden.

— Jeg er ikke særlig overrasket over at det kom så få folk hit. Juli er jo den store feriemåneden. Forrige uke holdt jeg visninger på seks leiligheter. Av disse er en solgt nå, forteller den arbeidsomme pensjonisten.

Skritt høres i gangen. Det blir stille i leiligheten, og visningsassistent Kristiansen tripper utålmodig. Nok en gang falsk alarm, en ivrig nabo kikker inn før han går opp trappen.

Kristiansen må videre, neste visning venter på Klosteret. Med håp om å slippe ut av ensomheten.