TOR LEIF PEDERSEN

Hjortebestanden har vokst formidabelt i Norge i løpet av de siste årene. I 1957 ble det felt 647 hjort. I jakten i fjor ble det skutt 26.200.

De 25.200 hjortene som ble felt i 2003 hadde en samlet vekt på 1425 tonn. Samlet verdi av dette kjøttet er beregnet til 107 millioner kroner. Men hjorten gjør også skade på skog og på avlinger i jordbruket. Hjort er en ulykkesfaktor i biltrafikken.

— Tettheten i bestanden nå så stor at gjennomsnittsvekten på dyrene går nedover. Den største utfordringen for hjorteforvaltningen i årene fremover blir å kontrollere hjortetallet slik at det ikke blir for mange dyr, sier Norges fremste hjorteforsker, professor Rolf Langvatn.

— Hovedtyngden av norsk hjort holder til på Vestlandet. Er det for mye hjort her vest?

— Noen steder, ja. Men det er vanskelig å gi et generelt svar på spørsmålet. I noen grad er meningene motstridende, avhengig av øynene som ser, sier han og fortsetter:

— Sett med mine øyne som biolog synes jeg det er for mange dyr noen steder. I enkelte områder er hjortetettheten stor, konkurransen om maten intens, kvaliteten på hjortens leveområde dårlig. Resultat slike steder er at dyrene blir mindre. Mindre kroppsvekter fører også til større dødelighet og lavere produksjon i stammen.

— Vil vi få en mer fornuftig bestandsutvikling nå etter at forvaltningsansvaret er overført fra sentral nivå til kommuner og grunneiere?

— Jeg håper og tror det. For hjorteforvaltningen er dette en god modell. Med dette får lokalkunnskapen større innflytelse på avgjørelsene. Nå er det om å gjøre at også økonomiske ressurser blir delegert til lokalt nivå for å sikre en optimal lokal forvaltning, sier han.

— En forutsetning for at lokal forvaltning skal lykkes, er at man har ressurser og godt nok faglig grunnlag for å styre utviklingen i hjortebestanden. Hvis vi får anledning til det, skal vi forskere være i stand til å spre vitenskapelig kunnskap på en ikkeakademisk måte til lokalt nivå, sier Langvatn.

— Det er forsket mye på hjort. Finnes det nok vitenskapelig kunnskap til å sikre en god forvaltning av denne viltarten?

— Ja. Men det er svake punkt i kunnskapen vår. Vi trenger å vite mer om naturlig dødelighet hos hjort, mer om bukkene, og om hjortenes fysiologi .

— Er du positiv til at grunneierne satser på økt tilrettelegging og salg av hjortejakt til utenbygds jegere?

— Jeg synes det er naturlig at grunneierne finner nye måter å utnytte naturressursene på eiendommen sin på. Men vi må være på vakt mot at jakten blir så dyr at den vanlige kvinne og mann ikke får råd til å delta. Da vil det ikke bli felt tilstrekkelig mange dyr til at bestanden blir holdt i sjakk, sier Langvatn.