— Det er litt dumt at vi ikke får ta med oss snop, sier June Steine Lindvik i 7. klasse på Tunes skule i Arna.

— Men det er bra også. De som vil bli proffspillere i fotball og håndball bør ikke spise så mye snop, supplerer Senai Hogas.

I tre år har skolen hatt forbud mot å spise brus og snop i skoletiden. Eneste unntak er på jule- og sommeravslutningene. Snopeforbudet kombineres med skolefrokost og aktive friminutt.

Tunes skule er som snytt ut av en fersk forskningsrapport fra Sverige.

— Det er det som er så fantastisk. At det er så enkelt å gjøre noe mot fedmeutviklingen blant barn, sier Claude Marcus, professor og leder for Rikssenteret for overvektige barn ved Karolinska Universitetssjukhuset.

Kraftig reduksjon

Forskerens oppskrift er litt strengere enn opplegget på Tunes skule: Gi barna sunn mat i skolen. Send søtsaker i fast og flytende form ikke bare på gangen, men sørg for søtsaksutvisning på permanent basis, også ved feiring av bursdager og i «kosetimer».

Resultatet blir en kraftig reduksjon i antall overvektige barn. Det er fremgår av forskningsprosjektet «STOPP» (Stockholm Obesity Prevention Project) som er gjennomført av et forskerteam fra Karolinska Institutet under ledelse av Claude Marcus.

Funnene i undersøkelsen ble lagt frem på den europeiske fedmekongressen (ECO) i Budapest i forrige uke.

Gode resultater

Etter fire år ble det målbare resultatet at andelen overvektige barn ved de «sunne» skolene sank med 27 prosent. På de andre skolene, som hadde fortsatt som før, ble det registrert en økning av overvektige barn på over 13 prosent.

— Vi ville se om det var mulig å påvirke utviklingen langsiktig, og det ser vi at vi kan, sier Claude Marcus. Han er ikke overrasket over at de enkle tiltakene ga effekt.

— Men vi var overrasket over at resultatene var så tydelige.

Marcus mener funnene viser at det med enkle midler kan gjøres en vesentlig innsats i kampen mot barnefedmen på skolene.

— Det viktigste vi fant er at man med nåværende ressurser virkelig kan hjelpe barn og deres familier med å få bedre kontroll over vekten, sier professoren.

Konsekvent

Et viktig suksesskriterium har vært at forskerne og skolene har vært konsekvente og ikke har avveket fra den strenge linjen. Det tror Marcus har bidratt til at det er blitt lettere for foreldrene å holde fast på sunne matvaner også i hjemmet. Det underbygges av spørreundersøkelser gjennomført blant foreldrene.

— Det er ikke lett å ha strengere regler hjemme enn på skolen. Resultatene viser også at tydelige regler i skolen kan hjelpe foreldrene med grensesetting og bedre kostholdsvaner i hjemmet.

- Blir trøtte

På Tunes skule er de aller fleste barna med på skolefrokostordningen. De som ikke er med, tar ofte med seg frokosten til skolen og spiser sammen med de andre. Glemmer elevene nistepakken sin, er det alltid mat å få på skolen.

— Vi synes det er veldig bra med frokost på skolen. Da får vi bedre tid om morgenen, og vi merker at vi blir trøtte og slappe når vi hopper over frokosten, sier Ragnhild Borge.

Siden mange barn går hjemmefra etter at foreldrene har dratt på jobb, tror rektor Lars Håbrekke det er flere som dropper frokosten.

— Mange er for små til å ta ansvar for å få i seg frokost. Og når barn selv får velge, tar de gjerne det de har lyst på uten å tenke over hva som er sunt. Da får man ofte lette kalorier i seg, sier rektoren.

Politisk budskap

Claude Marcus er kjent med at man i Norge ikke har matservering i skolen, som i Sverige, og at det derfor vil være vanskeligere å gjennomføre et identisk prosjekt her.

— I Norge burde man innføre skolemat. Det er selvsagt. Fedme og overvekt er i ferd med å bli et av våre største folkehelseproblemer. Mye av problemet kan møtes med veldig enkle tiltak. Det har vi vist, sier Marcus.

— Sånn sett er resultatene av denne undersøkelsen også politisk. Et alvorlig folkehelseproblem kan møtes med enkle midler, i hvert fall til en viss grad. Bør man ikke gjøre det da, spør han.

Åpen gymsal

På Tunes skule løper sjuendeklassingene seg varme i gymsalen i friminuttet.

— Det er mye mer teknisk å spille ball inne. Og siden det er så korte avstander løper vi mye mer, sier Marie Haugland Herfindal.

Fra elevene går i sjette klasse får de lov til å bruke gymsalen i friminuttene, og en time etter skoletid.

Håbrekke mener det er viktig å aktivisere de eldste elevene, siden det er de som først blir passive.

— De mindre elevene aktiviserer seg selv, de springer rundt uansett vær. For de eldste elevene vil vi gi et annet tilbud i friminuttene enn å stå å henge under et tak når det er dårlig vær.

For 7.-klassen har tiden i gymsalen gitt resultater. Skolen har vunnet flere skoleturneringer i fotball, volleyball og i basket.

— Nå har vi vunnet fotballturneringen to ganger på rad, sier Marie Haugland Herfindal stolt.

SILJE ROBINSON