— Det er vanskelig for ethvert skolesystem å bryte ned den sosiale arven, men enhetsskolen gjør det tross alt lettere, mener sjefanalytiker Jens Henrik Haahr fra Teknologisk Institut i Danmark, som står bak undersøkelsen.

Å dele elever inn etter nivå, avvises som en forfeilet strategi.

— Vi ser ingen fordeler med en nivådelt skole.

Låser fast forskjellene

— Skolesystemer hvor elevene tidlig deles inn etter nivå, har en tendens til å låse fast de sosiale forskjellene, mener Haahr.

I den ferske rapporten argumenteres det sterkt for enhetsskolemodellen som den beste veien til målet om utjevning og bedre læring.

I Norge går elevene på samme skole og følger den samme læreplanen de første ti årene av skolegangen.

I flere andre land velger elevene om de skal ta allmennfaglig eller en mer yrkesrettet skolegang vesentlig tidligere. Slike tidlige valg slår negativt ut, konkluderes det med i rapporten.

Undersøkt 26 land

På oppdrag fra EU-kommisjonen har Haahr og andre forskere sammenliknet skolesystemene i 26 land i Europa, blant dem Norge.

Resultatene er lagt frem i rapporten «Explaining Student Performance» som ble overrakt EU i høst og gjort tilgjengelig tidlig i februar i år.

Analysen bygger på de ofte omtalte PISA-undersøkelsene, og to andre internasjonale tester. Blant de sentrale funnene i undersøkelsen er:

  • Avstanden mellom de sterkeste og svakeste elvene forsterkes når de deles inn etter nivå. De beste blir kanskje litt bedre, men de svake blir svakere, slik at det gjennomsnittlige nivået blir dårligere.
  • Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn påvirker elevenes ferdigheter sterkere i nivådelte skolesystemer enn i enhetsskolen.

Tysk modell

I Tyskland blir skolebarna delt inn på skoler etter nivå meget tidlig. Allerede etter 4. klasse går de skoleflinke elevene til «gymnasium». Det leder frem mot avsluttende eksamen etter videregående skole og deretter høyere utdanning ved universiteter og høyskoler.

De mindre «skoleflinke» elevene går videre på «realschule» ut 10. klasse. Ofte fortsetter de på tekniske skoler.

De aller «svakeste» elvene fortsetter på «hauptschule» med avslutning etter 9. klasse. Deretter venter som oftest ufaglært arbeid.

Klart mønster

Liknende nivådeling i skolesystemet finner forskerne igjen i andre europeiske land, men altså ikke i de nordiske landene, og det kan se ut til å være en stor fordel.

Selv om ulike faktorer spiller inn i de forskjellige land, mener forskerne at det tegner seg et mønster tydelig nok til å kunne trekke konklusjoner. Enhetsskolen er en klar vinner.

En delforklaring er at det ser ut til å være flere lærerressurser til rådighet i enhetsskolesystemer enn i de lavere nivåer i nivådelte systemer. Jens Henrik Haahr tror imidlertid forklaringen er enda enklere.

— Enhetsskolen skaper trolig et bedre klasserom. De svake inspireres og lærer av de sterke.