Noen av dem har satt spor etter seg i form av adresser. Vi har Skottegaten, Skottesalen, Hamburgersmauet — og vi har Hollendergaten. En beskjeden knekk av en gate i Vågsbunnen, men den har sin historie så vel som et mysterium. Det var for øvrig ikke hollenderne som var først her. Engelske kjøpmenn hadde sin gård i dette strøket på 1300- og 1400-tallet, og det er muligens Hollendergaten som i eldre kilder blir kalt Engelskmannsstretet.

Viktig og fornem

Men på slutten av 1400-tallet kom hollenderne - hollandske kjøpmenn som forsøkte å utkonkurrere hanseatene på Bryggen. De la sin handelsgård nær Korskirken, i gaten som den gang var den viktigste ferdselsåren fra Bryggen til byens vestside. Arkeologiske undersøkelser i Vågsbunnen viser at Hollendergatens løp antakelig markerer 1000-tallets strandlinje - branner og utfylling av Vågen ga først på 1600-tallet forbindelsen mellom Bryggen og Stranden nedenfor Hollendergaten.

Dermed mistet også gaten litt av sin status. For en statusgate var det, byens fineste boligstrøk. Og den ble regnet som en av de fornemste gatene frem til ca. 1880.

Travelt kjøpmannshus

Foto: Eirik Brekke

Lokalhistoriker Jo Gjerstad har sin arbeidsplass nettopp i ett av disse fornemme husene: Hollendergaten 12 som sammen med nummer 10 gir rom til Bodonihus, tidligere Centraltrykkeriet.

— Den første bygningen ble oppført ca. 1650, men strøk med i den store bybrannen i 1702. Huset ble gjenoppført av kjøpmann Hans Meyer og kjøpt av Brygge-kjøpmann Johan Lyder von Tangen i 1746, forteller Gjerstad som har laget en oversikt over alle gatens eiendommer og hvem som holdt til der. von Tangens hadde sin bopel i nummer 10 til ca. 1820 - et stort og selskapelig hus. Ikke minst i stevnetiden da nordlendingene kom til Bergen med fisk, for firmaet hadde mange embetsmenn og væreiere blant sine kunder nordpå.

Middelalderkjellere

Hollendergaten 12 er fortsatt et vakkert hus (hadde bare taggerne kunnet la det være i fred!) - et toetasjes murhus med valmet pannetak og en høy kjellermur med trappe opp til gatedøren, en Louis XVI-portal. Her har etter von Tangens vært både losjihus, restaurasjon, dansesalong og kafé før Centraltrykkeriet kjøpte det i 1922.

Bedriften har tatt godt vare på nummer 12 og nabohuset nummer 10, og fikk da også Fortidsminneforeningens bevaringspris i 1994. En annen som også er interessert i gatens og husenes historie, er Helge Fredheim som gjennom selskapet Bergen Vinstuer AS har investert atskillige millioner i kjøp og rehabilitering av eiendommer i Hollendergaten, ikke minst rehabilitering av gatens mange middelalderkjellere.

Byens nullpunkt

Hollendergaten har sitt lille mysterium: den forgylte løven på steinen utenfor nummer 10. - Det er en myteomspunnet stein, sier Jo Gjerstad. - Man vet intet om den, men antar den ble funnet i ruinene etter brannen i 1702 og satt opp ved nummer 10 som allerede i 1703 var gjenoppbygget.

— Det er jo Den norske løve, og sagnet forteller at Christian 2. satt den opp på Sigbrits hus, nærmest som en gest. Etter tradisjonen bodde Sigbrit Villumsdatter og hennes vakre datter Dyveke her, og Dyveke ble jo Christians elskerinne og store kjærlighet gjennom hele livet. Men sannhetsgehalten i dette sagnet er ikke særlig stor.

Derimot er det riktig at løvesteinen på 1800-tallet var Bergens nullpunkt, det alle byens avstander ble målt fra.

Kaffe og kjøttkaker

Gjest Baardsen døde i vinkjelleren på andre siden av gaten. Det var da Hollendergaten var blitt mindre fin, de pene familiene var begynt å flytte ut og kaféene begynt å flytte inn. Dette var gaten der man kunne få kaffe og kjøttkaker - og litt attåt - det meste av døgnet.

Hollendergatens storhetstid er forbi, men fra å være en nokså rufsete forbindelse mellom Kong Oscars gate og Nedre Korskirkeallmenning er den nå både pen og velholdt. Med servering. Rett nok finner noen av samfunnets forhutlede ly i Indremisjonshjemmet som også holder til i gaten, men slik må det være i en by som har tatt imot så mangt gjennom årene.

Etterord, publisert i BT 12. februar 2002

Et par lesere har frisket på vår hukommelse. Vi hadde hørt historien før, men husket den ikke skikkelig da vi skrev om Hollendergaten i søndagsav isen. Nå har vi fått den repetert. Under krigen ble Hollendergaten kalt «det frie Norge», for i hver ende av gaten sto det skilt med «Zutritt verboten für alle deutsche Wehrmachtsangehörige» - adgang forbudt for alle i de tyske styrker. Dette kunne ha sammenheng med at gaten hadde et noe snusket rykte den gang, sier Odd Aasheim som etter krigen var Tysklands-soldat og så lignende skilt (på engelsk) i noen av Hamburgs mer beryktede gater. Rolf Holgersen forteller at en av hans venner kom i slagsmål i Hollendergaten med en tysker som ble nokså hardt skadet - det kan ha vært en medvirkende årsak til skiltene. Vi har også fått et par kommentarer til Kong Oscars gate. Roald Danielsen mener at Bryggespor(d) en i begynnelsen av gaten ikke har noe å gjøre med at denne biten var som en hale, en fiskespord, til Bryggen, men at navnet har sammenheng med Bryggens Port som lå der. En port hanseatene stengte nattetider. På et Dreier-prospekt fra området kan en under bildet lese «Bryggens Port».

GÅGATE: Hollendergaten var på 1500-tallet den viktigste ferdselsåren mellom Bryggen og byens vestside. I dag er det en fredelig gågate.
FOTO: ARNE NILSEN